INSPIRERT AV STJERNEBILDER: Peter Dundas' nylige kolleksjon for Emilio Pucci blir også hans siste. Nå skal nordmannen videre. Foto: Afp / Scanpix.
INSPIRERT AV STJERNEBILDER: Peter Dundas' nylige kolleksjon for Emilio Pucci blir også hans siste. Nå skal nordmannen videre. Foto: Afp / Scanpix.Vis mer

Den norske forvalteren

Peter Dundas lever og designer i øyeblikket - og er etterspurt av motehus med lange aner.

Kommentar

Pendelen Peter Dundas er antagelig nå i sving mellom to store motehus: Emilio Pucci og Roberto Cavalli. Den norske designeren viste frem sin siste kolleksjon for Pucci, der han har vært kreativ leder siden 2008, under moteuken i Milano tidligere denne måneden. Nå skal han være klar for å ta over roret Cavalli selv slapp, da han trakk seg tilbake fra motehuset han hadde bygget opp i 2013.

Pucci og Cavalli appellerer til noe av de samme instinktene hos sitt publikum, konkurrerer mot hverandre, og har behov for noe av det samme i den skapende kraften på toppen: En evne til å forstå og utnytte arven som husene bærer med seg, og til å kombinere denne med en følelse av å være i det eksplosive nuet - eller kanskje i det neste.

Den første Pucci-butikken åpnet på Capri i 1950, og laget sommerlige partyklær og selvsikre små bikinier til de internasjonale jetsetterne på øya. Utover seksti- og syttitallet utvidet Pucci kraftig, men fortsatte å assosieres med solforgylte feriesteder og med de fargesterke, psykedelisk mønstrede stoffene som inngikk i alt fra badetøy til ballkjoler.

Men når et merke forbindes så sterkt med fortiden, en fortid som fremstår som glamorøs og ubekymret, men som like fullt forblir fortid, er det en fare for å fremstå som støvete i lengden. I løpet av sine drøye seks år har Dundas ifølge kritikerne lyktes med nettopp å forynge Pucci: Han har latt seg inspirere av uteliv og nattlighet, krydret med sin forkjærlighet for syttitallets ikonoklastiske og opprørske rockejenter og fått klærne sine hyllet rundt Beyonce, Rihanna og Katy Perry.

Cavalli, det mulige neste stoppestedet, har fellestrekk med Pucci: Også deres kreasjoner er kjent for å være djerve, innbitt luksuriøse og iblant aggressivt sexy, og også de forbindes med overdådig klubbtilværelse i en forgangen tid: Syttitallets discodronninger og, senere, det tidlige totusentallets hiphop-adel. Det vil være en utfordrende jobb som kan kreve mye av de samme egenskapene som har kommet godt med i den forrige.

Dundas har beskrevet seg selv som en ikke-intellektuell designer med sans for det gode liv, som lever i øyeblikket og vever musikken han hører på og hobbyene han dyrker inn i designen sin. Han har også sagt at han ikke har noe ønske om å starte for seg selv, men foretrekker å jobbe i team med et etablert merke. Kanskje er det nettopp i den tilsynelatende paradoksale rollen som en spontan forvalter av tradisjoner, en kreativitet som hans fungerer best. Det impulsive og sanselige trer ofte klarest frem når det brytes mot et tungt rammeverk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook