DEBATT

Den norske frykten for PK-politiet har visst gjort oss til dårlige lesere

Hvem er mest redd for uenighet?

LIKER IKKE KNAUSGÅRD UENIGHET? Den svenske litteraturforskeren, Ebba Witt-Brattström, fikk Karl Ove Knausgård, og en rekke norske kulturnavn, til å gå ut i forsvar for forfatteren. Foto: NTB Scanpix
LIKER IKKE KNAUSGÅRD UENIGHET? Den svenske litteraturforskeren, Ebba Witt-Brattström, fikk Karl Ove Knausgård, og en rekke norske kulturnavn, til å gå ut i forsvar for forfatteren. Foto: NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Det har fått etablere seg en sannhet i Norge om at Sverige er verdens mest politisk korrekte land. Nå sist har dette synet blitt uttrykt i debattinnlegg av Karl Ove Knausgård, Erlend Loe og Sarah Sørheim. Loe sier det slik: «Sverige er, får man inntrykk av fra Norge, for tiden et samfunn hvor konsensusbehovet er så stort at det har blitt et problem.» Og det er nok riktig, nøkkelordene er «får man inntrykk av fra Norge».

Om perspektivet snus kan vi i Norge se en politisk debatt hvor det ikke er ansett som god tone å argumentere kraftfullt mot diskriminering, med mindre uttalelsen man reagerer på inneholder ordene «dette mener jeg fordi jeg er rasist og mannssjåvinist». Da skrives man kjapt inn i PK-politiet og anklages for å ville kvele debatten. Den svenske debatten er derimot full av folk som sier seg uenig i det de ser foregå omkring seg. Og de får lov til å holde på. De får også lov til å samle støtte for sitt syn. Det kalles politisk debatt.

Samtidig er det litt leit å se hvor lavt nivå det er på denne diskusjonen. Selv Knausgård nekter å lese det han faktisk kommenterer. Et viktig tema har vært litteraturforskeren, Ebba Witt-Brattström, om Knausgårds og Stig Larssons tematisering av mannlig begjær etter tenåringsjenter. Hun viser til en annen litteraturforsker, danske Claus Elholm Andersen som nylig disputerte med en doktorgradsavhandling om Knausgårds Min kamp ved universitetet i Helsingfors. Elholm Andersen finner at forholdet mellom Karl Ove og Geir i bøkene, skriver seg inn i den litterære tradisjonen av skildringer av relasjoner mellom menn som drives av et homososialt begjær. Et sentralt element i disse relasjonene er at de er intellektuelt og emosjonelt intense, men ikke seksuelle, og at det seksuelle og kroppslige begjæret som ikke finner noen plass i relasjonen i stedet rettes mot en kvinne, slik at vi står overfor et triangel, ikke et par. Denne analysen er altså funnet verdig en finsk doktorgrad og har tidligere blitt publisert i Edda, Norges fremste vitenskapelige tidsskrift for litteraturforsking.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer