MED 163 MOT 125 stemmer vedtok Arbeiderpartiets landsmøte sist helg å forby bruk av synlige religiøse symboler til politiuniform, hos aktoratet eller hos dommere. Lederen i Ap's integreringspolitiske utvalg, Jonas Gahr Støre understreket at diskusjonen ikke hadde vært lett. Vedtaket vil innebære at et stort antall kvinner med innvandrerbakgrunn som studerer juss, i framtida vil være utelukket som politiadvokater eller dommere. Det er et dilemma «som plager meg litt», sa Støre etterpå. Han burde være minst like plaget av at vedtaket bygger på forestillingen om en nøytralitet som ikke finnes.

IDEEN OM EN statsmakt som behandler alle borgere likt, uansett politisk syn, religion eller etnisk bakgrunn, har solid fotfeste i Norge. Det er også begrunnelsen for å avvise bruk av religiøse symboler når noen er i statens tjeneste. Argumentet ville stått vesentlig sterkere om staten selv var nøytral i sin egen bruk av symboler. Det er den ikke. Tvert imot strutter riksvåpenet, flagget og en rekke statlige emblemer av religiøs symbolikk. De bæres også av alle som tjener staten i uniform. Når de færreste reagerer på dette, skyldes det at flertallet opplever sin egen symbolbruk som naturlig, ukontroversiell og i praksis nøytral. Et lite historisk tilbakeblikk viser at dette er en illusjon.