SELVRESPEKT: Einar Gerhardsens største seier skal ikke få ende som en kortvarig en, skriver artikkelforfatterne. Her taler Gerhardsen i  i 1979.   Foto: Ole C. H. Thomassen / Dagbladet
SELVRESPEKT: Einar Gerhardsens største seier skal ikke få ende som en kortvarig en, skriver artikkelforfatterne. Her taler Gerhardsen i  i 1979.   Foto: Ole C. H. Thomassen / DagbladetVis mer

Den norske modellen og tilliten til arbeid

Mange byråkratiske kontrollsystemer har svakheten at de bare er konstruert for å måle en flik av fortida. 

Meninger

Da Einar Gerhardsen en gang ble spurt om hva som var hans største seier som statsminister, sa han at det ikke først og fremst var den økonomiske fremgangen, men at arbeidsfolk nå slapp å stå med lua i hånda. De hadde fått selvrespekt.

Selvstendigheten og muligheten til å bruke fagkunnskap i et skikkelig arbeidsliv, bidro til dette. Klokskapen fra arbeidsplassene ble avgjørende i styringen av landet. Det forsterket utviklingen der den Høyre- og byråkratistyrte embetsmannsstaten ble omgjort til velferdsstaten med folkestyre.

Den norske modellen har siden den gang i stor grad vært preget av tillit. Vårt arbeidsliv har skilt seg spesielt positivt ut. Fagarbeidere har kunnet bruke sin kunnskap til arbeidsoppgavene uten at mye av tiden deres har gått med til omfattende rapportering. Selvstendige arbeidstakere har jobbet uten unødvendig kontroll ovenfra og ned. Det har skapt arbeidsglede, men også verdier som har lagt grunnlaget velferdsstaten vår. Men denne siden ved den norske modellen er under press i både privat og offentlig sektor.

I et intervju med Dagsavisen forteller professor Kalle Moene om konsekvensene av kontrollbyråkrati og overdrevne krav til rapportering.

– Når folk fratas tillit, selvstyre og frihet til å gjøre den jobben de er utdannet for, slukner den indre motivasjonen, skaperkraften og den etiske standarden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyre/Frp-regjeringen lovte mindre byråkrati, men både TV 2 og Aftenposten har avdekket at det løftet er brutt og vel så det. Under forrige regjeringsperiode formidlet Siv Jensen hissig at Frp hadde regnet seg frem til at det hadde blitt fire nye byråkrater hver dag. TV 2 har brukt Frp's egen regnemåte og har vist at det har blitt ni nye byråkrater hver dag etter at Erna Solberg og Jensen selv kom til makta.

Høyrepolitikken med privatisering drar med seg unødvendig kontrollbyråkrati i seg selv. Vi må vite hvordan våre offentlige skattekroner brukes, og privatiseringen gjør at det må opprettes flere stillinger for å drive kontroll. Veksten i det sentrale byråkratiet blir i tillegg forsterket av utviklingen der fagkunnskap og selvstendighet blir skjøvet til side av krav om tilsyn og rapportering.

Vaktmestere, helsefagarbeidere og ingeniører – listen over yrkesgrupper som får sin arbeidshverdag preget av pålegg om mer rapportering er betydelig lengre. På skoler over hele Norge er læreres tid til undervisning og faglig planlegging presset på grunn skjemavelde og rapportering. Det er derfor svært positivt at Arbeiderpartiets nestleder Trond Giske i sin bok «La læreren være lærer» kommer med tydelige forslag om å kutte i det sentrale utdanningsbyråkratiet. Ressurser kan heller brukes på undervisning, barn og ungdom.

Byråkratiseringen har bidratt til at enkelte dyktige lærere vurderer å slutte. De finner seg kanskje andre jobber etter krevende år. De største taperne på utviklingen blir imidlertid elevene dersom dyktige lærere slutter. Foreldre, besteforeldre og alle andre som bryr seg om skolen, kan derfor illustrere hvor mange, i tillegg til arbeidstakerne selv, som har grunn til å mobilisere for den norske modellen og tilliten i arbeidslivet.

Linn Cecilie Moholdt, leder av oljeserviceselskapet Karsten Moholdt AS, forteller i et intervju med Dagens Næringsliv om den byråkratiserte oljebransjen. Hun illustrerer utviklingen med diskusjoner om en offshorekran som involverte fire selskaper og la beslag på 200 møtetimer til sammen. Løsningen viste seg til slutt å være en serviceingeniør med sandpapir, fil og mikrometer. Historien forteller om et arbeidsliv som blir mer hierarkisk. Det påvirker lønnsforskjeller, maktstrukturer og status, men også hvem som rådspørres når oppgaver skal løses. Både private og offentlige virksomheter bruker betydelige ressurser på råd fra konsulenter når man i en del tilfeller kunne trengt en egen fagarbeider. Styrken i det norske arbeidslivet har nettopp vært den korte avstanden mellom de som utfører og de som bestemmer, som gjør det mulig å ta i bruk klokskapen fra gulvet. Den verdien står på spill.

Innen omsorgstjenestene i Stockholm har de derimot begynt å kutte i kontrollbyråkrati og rapportering. De tar utgangspunkt i at den gode omsorgen oppstår i møtet mellom den ansatte og de eldre. Erkjennelsen har bidratt til at de heller bruker observasjon og felles faglig refleksjon for en bedre helsetjeneste.

Mange byråkratiske kontrollsystemer har svakheten at de bare er konstruert for å måle en flik av fortida. Særlig i arbeid som handler om mennesker hvor man må forstå en sosial helhet, blir det derfor langt mer virkningsfullt å lære gjennom observasjon og reflektere sammen rundt faktiske situasjoner med et faglig blikk.

Det vil fortsatt finnes oppgaver som det kan være gode grunner for å følge opp med rapporteringssystemer. Medisinhåndtering er et eksempel. Men det viktige poenget er at balansepunktet mellom faglighet og kontroll er forskjøvet. Kontrollsystemer er ingen naturlov. De kan brukes i bestemte tilfeller og må ikke bli hovedregelen i arbeidslivet vårt. Hovedregelen bør derimot være den norske modellen.

Den siste tids utvikling med midlertidige ansettelser og forsøk på angrep på tariffavtaler viser at kampen for en god og fri hverdag fortsatt vil stå i arbeidslivet. Selvstendighet og muligheten til å bruke av sin fagkunnskap, er også avgjørende for frihet og selvrespekt. Einar Gerhardsens største seier skal ikke få ende som en kortvarig en.