BLIR STUDERT: Nyheten om universitetskurset i Beyoncé Knowles' musikk har gått verden rundt. Foto: Scanpix / AFP PHOTO / Robyn BECK
BLIR STUDERT: Nyheten om universitetskurset i Beyoncé Knowles' musikk har gått verden rundt. Foto: Scanpix / AFP PHOTO / Robyn BECKVis mer

Kommentar Beyonce

Den norske professoren ville starte et Beyonce-kurs. Nå går navnet hans verden rundt

Men verdens største popstjerne passer godt under paraplyen av kulturstudier.

Kommentar

Et norsk navn går verden rundt om dagen. Jada, Kristofer Hivju og Kvelertak, men også ett til: Erik Steinskog ved universitetet i København. Han har lansert et kurs for studentene sine om artisten Beyoncé, med tittelen «Beyoncé, gender and race». Oppstuss fulgte. Kurset ble raskt fulltegnet og måtte utvides og flyttes til et større auditorium, der 75 studenter denne høsten skal plukke musikkvideoene og estetikken til en av verdens største artister fra hverandre. Undrende artikler om kurset har blitt skrevet i tyve europeiske land, samt Brasil, Sør-Korea og USA. Nyhetsbyråer som moteblader har viderebrakt nyheten, og flere har bemerket at det ikke høres spesielt akademisk ut med en bachelorgrad i Beyonce. Kommentatorer har rukket å akke seg over bruken av skattepenger og spørre om hvor mange Beyoncé-vitere Danmark trenger.

Den generelle og globale forundringen henger nok sammen med at mange fremdeles synes det er pussig at det de underholdes av og det de studerer kan være ett og det samme. Men popkultur har hatt en selvfølgelig plass i akademia i flere tiår allerede. Dette har ikke skjedd uten jevn, men avtagende knurring fra de som ser på massekultur som per se grunt og frivolt. Men en undervisningsserie som Steinskogs Beyoncé-kurs faller lett innunder paraplyen «kulturstudier», som gjerne er kombinerte studier av estetikk og makt. Slike studier tar ofte for seg kulturuttrykkene til forskjellige minoriteter, der den formelle makten er mindre enn hos andre, men der narrativer og kunst kan skape en sterk innflytelse som snor seg utenpå og inn i de tradisjonelle hierarkiene i samfunnet. Beyoncé har tatt i bruk symboler knyttet til borgerrettighetsbevegelsen og syttitallets militante Black Panthers, og tydelig posisjonert seg selv som en som går inn i tradisjonen etter de svarte opprørerne. Erik Steinskog sier at han ønsker å bruke Beyoncés musikk som en inngangsport til svart feminisme, en slags utfordrerretning til den mer universelle feminismen som han mener burde bli mer kjent i de nordiske landene. Han mener kurset vil være relevant for lærere i skoleverket og alle som skal jobbe med såkalt mangfoldsarbeid.

Samtidig er det verd å merke seg at det jevnlig holdes kurs i verkene til andre innflytelsesrike artister innenfor det som må kunne kalles populærmusikk – Bob Dylan, Rolling Stones og Leonard Cohen, for å nevne noen – uten at det blir avisoppslag eller krav om rettferdiggjøring. Kanskje er ikke det oppsiktsvekkende ved Beyoncé-studiet at det handler om popmusikk, men om at det ikke handler om popmusikk som var innflytelsesrik før, laget av grånende menn som andre menn beundrer. Det er snakk om en yngre kvinnelig artist – Beyonce fylte 36 denne uken – som utøver sin innflytelse her og nå, eksplisitt feministisk og i opposisjon mot et historisk hegemoni, men i lykkelig samarbeid med alskens kommersielle krefter. Fremdeles finnes forundringen over at dét som tåler en spotlight så bra, også tåler en avhandling.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook