Den norske urklovnen

«Fleksnes´ fataliteter» er både tragisk og komisk

Da Marve Fleksnes dukket opp på norske TV-skjermer i 1972, var ikke publikum helt uforberedt. Rolv Wesenlund var en markant figur i norsk humor, i revy, på TV, i radio, på plate og ikke minst i de to Pål Bang-Hansen-filmene «Mannen som ikke kunne le» (1968) og «Norske byggeklosser» (1971).

Spesielt i den siste, der Wesenlund spilte åtte roller, fikk vi eksempler på den wesenlundske urfigur; den pratsomme, vitsende, intrigante, innpåslitne, småfilosoferende og irriterende mannen som bryter inn i andre menneskers tilværelse med uventede innfall. Med den ensomme, morsbundne drømmeren og lagerlederen Fleksnes rendyrker han denne typen. Hans monologer framstår som jazzimproviserende variasjoner over det rene surr, dagligdagse betraktninger forvandlet til absurditeter og høytflygende visjoner av hva livet har å by på, vyer som snart skal knuses som fallende lysekroner når de treffer virkeligheten.

Fleksnes er et norsk ikon. Han er nordmannen på sitt mest naivt selvopptatte og vilt høytflygende. Regissøren Bo Hermansson tok for seg BBC-serien «Hancock's Half Hour», men gjorde den til noe typisk norsk; 70-talls interiører ble kulisser for kammerspill fra hverdagen, igangsatt av en klovn i lagerfrakk og tyrolerhatt, innkjøpt på Majorstua rett før opptak til den første av i alt 31 episoder.

Fleksnes er naboen fra helvete. Hans opptreden er gjenkjennelig, men også eksentrisk. Han er offensiv og mistenksom, sjarmerende til tider, men kan ende opp med å være motbydelig. Han kan være dødsens seriøs i ustyrtelig komiske situasjoner, men også gapskrattende når alle andre er alvorlige. Kontrasten mellom Fleksnes og omgivelsene driver handlingen fram mot et klimaks, som kan være både tragisk og komisk.

Mange av lagerlederens uttrykk er blitt faste innslag i dagligtalen, som «Og det var...?», «Ja, så rygg da!», «Dett var dett», «Jeg har venner over hele verden - ingen i Norge» og selvsagt «Deyyyoooo!». Han lever fortsatt i blant oss; en tidløs liten mann med for liten hatt i en verden som er en anelse for stor til at han klarer å takle den.