BRANN: Slik så det ut da det brant i området rundt det populære feriemålet Split i Kroatia tidligere i sommer. Brannen oppstod etter en lengre periode med tørt og varmt vær, noe som blir vanligere framover. I Norge var fokuset på hva dette betyr for våre ferievaner. Foto: AFP PHOTO / STR / NTB
BRANN: Slik så det ut da det brant i området rundt det populære feriemålet Split i Kroatia tidligere i sommer. Brannen oppstod etter en lengre periode med tørt og varmt vær, noe som blir vanligere framover. I Norge var fokuset på hva dette betyr for våre ferievaner. Foto: AFP PHOTO / STR / NTBVis mer

Global solidaritet:

Den norske valgkampen foregår som om Norge er en egen planet

Det er på tide å snakke om vårt viktigste naboland - utlandet. Hvor er verden i valgkampen?

Meninger

Spaltist

Eivind Trædal

er førstekandidat for De Grønne i Aust-Agder til Stortingsvalget. Han er en av politikerne som er spaltist for Dagbladet denne valgkampen, og representerer også Miljøpartiet De Grønne i Oslo bystyre.

Siste publiserte innlegg

Det er ikke alltid lett å drive valgkamp hvis man ikke har så mye man vil. Høyre går til valg på skattekutt uten noen dokumenterbar effekt, og Arbeiderpartiet vil øke skattene litt, uten at det er så klart hva de vil bruke pengene på. Begges valgkampløfter gjelder noen få promille av statsbudsjettet.

Men en ting er de store partiene enige om: At de største utfordringene i verden i dag, finnes i Norge. «Norsk kultur» har blitt den eneste debatten som har satt litt fyr i valgkampen. Høyre mener norsk kultur er pilegrimsvandring, Ap finner den på Trollpikken, og Frp mener norsk kultur er å være redd for muslimer. Verden brenner, men i Norge er kaffen og vaflene like lunkne som politikerne.

Aldri har nordmenn reist mer til utlandet, og aldri har vi vært mindre interessert i hva som skjer der ute. Med mindre det rammer oss direkte, naturligvis. Da nyheten kom om sjokkerende varmebølge i syden i sommer, kunne NRK melde at norske feriemål kunne bli ubehagelig varme i framtida, uten mye tanke for at det vi kaller feriemål, er hjemmet til hundrevis av millioner av mennesker.

Selv ikke venstresida, som vanligvis er fanebærere for global solidaritet, har trukket utlandet inn i debatten. Deres viktigste kampsak er utjevning i Norge - ikke noe dårlig politisk mål i seg selv. Dessuten vil de si opp vår handelsavtale med EU. En navlestreng til verden er en for mye. Men det er lett å glemme at den største urettferdigheten i verden ikke finnes mellom fattig i rik innad i Norge, men mellom oss som er blant verdens 1 prosent rikeste mennesker målt i inntekt, og de resterende 99 prosent.

Hvem tør å snakke om at de ti prosent rikeste menneskene på jorda, som vi tilhører, slipper ut over halvparten av verdens klimagasser? Eller at verdens fattige er de som må ta regninga for våre flyturer, vår oljeeksport og våre nødvendige turer til hytta med SUVen? Tør noen å påpeke at vi bidrar til å gjøre livet vanskeligere for bonden på Afrikas horn hver gang vi velger overforbruk framfor måtehold, og nye oljeplattformer framfor grønn industri? Er det noen som har tenkt på rettferdigheten i at vi skal grafse til oss det største kakestykket vi kan, og la oljepumpa gå i høygir mens klimaforskerne gir oss fire år på å snu?

Den manglende interessen for ting langt borte gjelder både i tid og rom. Framtidige generasjoner har også liten plass i den politiske debatten. Ved å ødelegge naturområder, forsøple havet med plast, og fyre opp temperaturen på kloden, stjeler vi hver dag ressurser og trygghet fra dem. Men ufødte barn og barnebarn har som kjent hverken stemmerett eller noen som snakker for dem blant de mest profilerte partiene.

Desto mer bekymringsverdig er det at Frp har lyktes med å skyve innvandrings- og asyldebatten i sin retning. I dag er man politisk ukorrekt dersom man mener at svaret på de globale flyktningkrisene ikke er å stenge døra godt igjen. Riktignok mener alle de store partiene at løsningen er å «hjelpe dem der de er», men i praksis viser de liten interesse for å gjøre det, selv når det ikke koster oss en krone ekstra over statsbudsjettet.

I fjor var det for eksempel penger til overs i statsbudsjettet fra ekstrabevilgningene til flyktningekrisa høsten 2015. Tilstrømmingen av flyktninger hadde blitt lavere enn forventa. Miljøpartiet De Grønne foreslo å bruke disse milliardene på FrPs foretrukne løsning - å hjelpe folk der de er. Pengene kunne brukes effektivt til å redde liv og hjelpe mennesker i krigsrammede områder som Syria. Forslaget ble nedstemt. Å «hjelpe dem der de er» var naturligvis et argument med kort holdbarhetsdato, lansert av politikere som ville slippe å slippe å hjelpe folk her.

En globalt solidarisk politikk er ikke en tankelek for godhjerta idealister. Det er avgjørende for Norges egen sikkerhet. I vårt århundre kan over 500 millioner mennesker bli drevet på flukt av klimaendringer. Det kan skape konflikt, nye kriger og folkevandringer til rike trygge land. Selv ikke Norge, i Europas randsone, vil være uberørt av dette. Derfor burde naturligvis Frp være det mest klimaengasjerte partiet på Stortinget.

Den beste måten å forebygge store folkevandringer, nye kriger, utrygghet og nød som også vil finne veien til våre grenser, er å hjelpe mennesker der de er nå. Norge kan gi sårbare utviklingsland teknologi, kunnskap og støtte til å skape mer robuste samfunn. Vi kan gjøre det mulig for dem å leve i tøffere forhold, dyrke nye matsorter, og bygge robust infrastruktur som tåler de endringene som kommer.

Og ikke minst: Vi kan omskape vår egen økonomi og vise dem hvordan det er mulig å leve i et bærekraftig og velstående samfunn, som slutter fred med naturen og ikke produserer farlige klimagasser. Det handler ikke om å kaste en livbøye til mennesker i nød, men om å reparere den båten vi alle er passasjer på. Hvis ikke Norge har overskudd til å gjøre dette, er det ingen land som kan det. Våre politikere har vendt ryggen til verden for lenge. Det er på tide å kikke seg over skuldra.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.