Den nye amerikanske revolusjonen

Storfavoritt til å bli demokratenes presidentkandidat, Hillary Clinton, kjenner heten fra den idealistiske brannen utfordreren Bernie Sanders har startet hos velgerne.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): - Feel the burn, roper tilhengerne til Sanders, som et ordspill på fornavnet hans. Den 74 år gamle demokratiske sosialisten er på papiret en særdeles usannsynlig presidentkandidat i USA. Men senatoren fra Vermont har vekket et voldsomt engasjement. Titusenvis strømmer til arrangementene hans, og han har fått amerikanerne til å snakke om klassekamp. Forrige uke vant han overraskende delstaten Michigan foran nesa på Clinton. Det skjedde mye takket være hans motstand mot frihandel, som mange amerikanske arbeidere mener stjeler jobbene deres.

Clinton ligger best an før dagens nominasjonsvalg i Florida, Illinois, Missouri, Nord-Carolina og Ohio, men hun kjenner utvilsomt presset. Sanders opplever nemlig en entusiasme som Clinton og hennes strømlinjeformede kampanje kan misunne ham. Han, som selv var partiløs politiker i Kongressen, kjemper mot den politiske tungvekteren og resten av den demokratiske eliten. Selv finansierer han valgkampen nesten utelukkende med små donasjoner fra vanlige folk. Millionene fosser inn. Nå er selvtilliten større enn noensinne, og han håper på å vinne de svære, liberale delstatene California og New York. 

Valgkampen til Sanders handler om en idealistisk idé om «politisk revolusjon». Fienden er rikingene som snyter USA for den sosialdemokratiske velferdsstaten landet trenger. Han mener president Barack Obama klarte å redde økonomien etter katastrofale år under George W. Bush, men problemet er at den økonomiske eliten har fått nyte fordelene av dette. Nå trengs gratis helsevesen, gratis utdanning og sosial utjevning, sier Sanders og peker på Skandinavia som forbilde. I USA har dette tidligere vært radikale tanker tenkt i små ytterkantsgrupper. Men i år surfer Sanders på en bølge av frustrasjon og opprør mot urettferdighet. Han har allerede lyktes med å trekke det politiske ordskiftet og Clinton mot venstre. Det har han også klart nesten uten å angripe Clinton på hennes svakeste punkter, som epost-etterforskningen og terrorangrepet i Benghazi. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Overraskende nok ligger venstrefløykandidaten Sanders også bedre an enn sentrumkandidaten Clinton til å slå republikanernes mest sannsynlige kandidat, Donald Trump, i høstens valg. Ifølge Real Clear Politics ville Clinton ha vunnet mot Trump med 6,3 prosentpoeng, mens Sanders ville ha vunnet med 10 prosentpoeng. Som Trump på høyresiden, har Sanders truffet en nerve av frustrasjon på venstresiden mot tradisjonelle politikere. Sinnet kanaliseres på ulikt vis, men begge oppfattes som outsidere. Den tidligere førstedama, senatoren og utenriksministeren tilhører på sin side i høyeste grad partieliten. Dette er kampen mellom idealisten og den litt kyniske og pragmatiske maktpolitikeren. Clinton og ektemannen og ekspresidenten Bill kan framstå som om de er sauset inn i en rekke politiske, økonomiske og personlige bindinger. Til og med Trump har gitt Clinton valgkampdonasjoner, og hun har vært i bryllupet hans. Clinton anklages dessuten for å være falsk, kalkulerende og svært polariserende. En meningsmåling utført for Washington Post og ABC News i forrige uke viste at bare 37 prosent oppfatter henne som ærlig og troverdig. Hele 57 prosent mener hun ikke er det. Imens framstår Sanders som en dønn ærlig og uavhengig mann med integritet. 

Likevel skal det mye til at Sanders blir demokratenes kandidat. Clinton har vunnet flest ordinære landsmøtedelegater hittil, og hun har massiv støtte fra etablissementet. Av de 717 såkalte superdelegatene, som står fritt på landsmøtet, sier 461 at de vil støtte Clinton. Bare 25 støtter Sanders. Vermont-senatoren har også personlige svakheter. Han kan være temmelig ensporet og mangler av og til folkelig sjarm. Når han blir spurt om annet enn favorittemaet, som utenrikspolitikk eller politibrutalitet, kan han virke litt uberørt og fjern. Han har heller ikke vært spesielt ivrig på å stramme inn våpenlover. Nominasjonsvalgene hittil har dessuten vist at han har god støtte blant unge, universitetsutdannete, hvite velgere, men at Clinton er overlegen i kampen om avgjørende minoritetsgrupper som latinamerikanere og afroamerikanere. Alder er også et tema. Som 74-åring kan han bli den eldste presidenten noensinne. 

Uansett om han kaprer nominasjonen eller ikke, har Sanders allerede vunnet stort. Han har fått Clinton og store deler av det kapitalistiske og konservative USA til å bry seg om sosiale forskjeller på en helt ny måte. Det er en stor seier for flammende idealisme.