PÅ LANSERING: Akademiets preses Nils Heyerdahl (t.v.) og kulturminister Trine Skei Grande under lanseringen av Det Norske Akademis ordbok. Foto: NTB SCANPIX
PÅ LANSERING: Akademiets preses Nils Heyerdahl (t.v.) og kulturminister Trine Skei Grande under lanseringen av Det Norske Akademis ordbok. Foto: NTB SCANPIXVis mer

Den nye bokmålsordboka imponerer - men husker du hva den heter?

NAOB, eller var det NOAB. Eller NABO?

KOMMENTAR: Å lansere er et verb. Det uttales lase:´ri og kommer fra det franske ordet lancer, med grunnbetydning 'slynge'. Ordet kan bety å legge (noe nytt, især et kommersielt produkt) frem for offentligheten; eksempelvis lansere en bok. Eller å gjøre noe kjent. Eksempelvis sånn Tove Nilsen bruker begrepet i boka «Etter Kairo»: «Jeg bestemte meg for å lansere ideen for Tomas så snart vi kom hjem.»

Med denne utgreingen åpnet Helene Uri sin velkomsttale i Festsalen på Sentralen, da det Det Norske Akademis Ordbok ble lansert sist onsdag. Eliten av det norske språkfolket var samlet, og jeg tenkte mitt da jeg sto i kleskø med Kåre Willoch. Hans sikre og sirlige riksmål var en gang del av en politisk kampsak, i skrikende kontrast til akp-ernes parodiske a-endelser. En språkkrig med røtter tilbake til den bitre striden rundt samnorskpolitikken. Denne nye ordboka samler disse som en gang var erkefiender. Verket er nemlig en revidering og modernisering av Norsk Riksmålsordbok, men med et såkalt moderat bokmål som mal.

Nå står kampen et annet sted, og er langt mer alvorlig. Den handler om å redde det norske språket. Det var nyslått kulturminister Trine Skei Grandes hovedpoeng, da hun med et symbolsk håndtrykk mottok den digitale ordboka av Akademiets preses Nils Heyerdahl. Et språk forsvinner hvis det ikke også opprettholder og utvikler seg akademisk, fastslo Grande. Hun uttrykte bekymring over at flere og flere doktoravhandlinger utgis på engelsk.

Her må jeg tilføye at norske doktorgrader ikke nødvendigvis redder språket, all den tid de er fulle av anglisismer.

Ordboka i seg selv styrker heller ikke det norske språk. Tvert om, kunne en si. Den er deskriptiv, ikke normativ, og innlemmer snarere det vell av norsk-engelske ord vi bruker i økende grad: coaching, readymade, et cetera.

Ordboka har fått navnet NAOB, en forkortelse av det Norske Akademis OrdBok. Forunderlig nok, med tanke på de mange språkbevisste menneskene som står bak verket. Spør du meg, representerer forkortelser en ren forringelse av språket. NAOB er vanskelig å si og enda vanskeligere å huske fordi det ikke gir noen mening: Hva var det nå igjen? NOAB, BOAN, NABO?

Verket er ment å oppdateres gjennom tilbakemeldinger fra brukerne. Spørsmålet er hvem som skal betale. Etter et tjue år langt svangerskap, ble prosjektet til slutt reddet av et spleiselag mellom private og offentlige. Nå er pengesekken snørt igjen, og under lanseringen manglet det ikke på hint til kulturministeren om å åpne den igjen.

For ytterligere å smøre henne, hadde jeg moro av å slå opp navnet hennes i den imponerende ordboka: Trine betyr å skride, og bøyes trinet og trining. Skei; kommer fra norrønt skeið, og er redskap med et ovalt skålformet blad og et smalere skaft, især brukt til å spise mer eller mindre flytende mat med eller til å røre. Mens Grande både kan bety en mann av Spanias høyeste adel, en sandbanke, og det å melde grande i bridge.

Grand betyr også stort – og er det noe man kan om NAOB, så er det at alt er stort. Enormt. Det favner nyord og fyord, samtidsord og gammelmodige vendinger. Det inneholder 200 000 ord og 300 000 litterære sitater - fra Wergeland til Pondus. Nærmere 1000 samtidsforfattere er representert. På alle måter imponerende, med andre ord. Og navnet skjemmer som kjent ingen. Eller?