DEBATT

Den nye fienden

ISIL må bekjempes. Men hvordan? Og hvor kommer egentlig kraften og brutaliteten til bevegelsen fra?

FELLES FRONT: Mandag samlet tusenvis seg i stor demonstrasjon i Oslo mot terrorgruppa ISIL og andre ekstreme organisasjoner. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
FELLES FRONT: Mandag samlet tusenvis seg i stor demonstrasjon i Oslo mot terrorgruppa ISIL og andre ekstreme organisasjoner. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Nesten plutselig, i løpet av en kort nordisk høysommer, har vi fått en ny hovedfiende i verden. Det føles litt som en mørk Sauronkraft fra Tolkien har slått innover den globale scenen; overrumplet verdens politiske elite; og fått norske sikkerhetsmyndigheter til å famle. Og i ettertid har to spørsmål dukket opp. Det ene er om ansvar: Hvor kommer denne bevegelsen ISIL fra, og hvordan har den vokst seg så sterk? Det andre handler om tiltak: Hva bør gjøres: skal soldater sendes, bør kurdere bevæpnes, og er Obamas «begrensede luftbombing» riktig lut mot det USA kaller «den farligste fienden vi har sett»?

Det siste tåret har jeg som omreisende forsker tilbrakt mye tid i nærheten av de kreftene og miljøene der ISIL nå herjer. Og det er flere ting å si: Det første er at ISILs fremrykking langt fra burde ha overrumplet internasjonale toppolitikere. ISIL har utvidet sin makt aggressivt, men også gradvis, og helt systematisk over flere år. Fremrykkingen har skjedd i etapper. Først, erobringer av landsbyer i det såkalte sunnitrianglet i Irak; deretter, etablering av inntektskilder ved hjelp av skatteinnkreving og smuglerruter for olje; og så, fra vinteren i 2013, bevegelsens inntog i den syriske borgerkrigen for å utvide sin maktbase, og lokke til seg martyreventyrere fra Vesten.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer