Den nye flyktningebølgen til
Europa kan komme fra Jemen

Krigen i Jemen er nesten like ille som Syria-konflikten, men verden bryr seg ikke.

Kommentar

Det lykkelige Arabia kalte den greske geografen Klaudios Ptolemaios for 1900 år siden området som nå er landet Jemen. I dag er det ikke mye lykke igjen. Jemen herjes av en borgerkrig, der Saudi-Arabia og Iran er involvert på hver sin side, og der det pågår en humanitær katastrofe som er blant verdens verste.

- Lidelsene i landet er ikke til å tro, sier FNs koordinator for Jemen, Jamie McGoldrick.

POLITISK STRID og stammekonflikter har herjet Jemen som en mare i moderne tid. Da den arabiske våren nådde Jemen og diktatoren Ali Abdallah Saleh ble tvunget til å gå av i 2012, håpet mange at landet skulle gå mot en fredeligere og mer demokratisk periode. I stedet ble alt verre. Den sjiamuslimske houthi-bevegelsen som hadde kontrollen over grenseområdene mot Saudi-Arabia i nord, utnyttet situasjonen og okkuperte i 2014 hovedstaden Sanaa. Det var mer enn det sunnimuslimske Saudi-Arabia kunne tåle. En saudi-ledet koalisjon av ti sunnimuslimske land fikk i fjor støtte fra FNs sikkerhetsråd og innledet «Operasjon avgjørende storm», med våpenforsyninger fra USA, Storbritannia og Frankrike. Overgangspresident Abd-Rabbu Mansour Hadi, som houtiene kastet ut av Sanaa, etablerte seg i juli i havnebyen Aden, som den såkalte koalisjonen hadde gjenerobret fra houthi-okkupasjon.

ETT ÅR SEINERE er situasjonen katastrofal. Fra før av var Jemen et av verdens fattigste land med matmangel, stor arbeidsledighet, høy barnedødelighet, analfabetisme og mangel på infrastruktur i store områder. I dag regner man med at 21 millioner mennesker, over 80 prosent av befolkningen, har behov for øyeblikkelig nødhjelp, ifølge FN. Millioner er på randen av sult. Helsesystemet har kollapset totalt. 10 000 barn har hittil i år dødd av sykdommer som kolera og dysenteri. Over 6200 mennesker ble drept i fjor, halvparten sivile, deriblant en rekke barn.

Les også: 45 drept av selvmordsbombere i Jemen.

2,8 millioner jemenitter er internflyktninger. Mange av dem lever under svært kummerlige forhold. 180 000 har flyktet til utlandet, stort sett til Afrikas Horn. Et ukjent antall har allerede kommet seg til Libya, der de transporteres videre til Italia over Middelhavet, en flyktningerute som krever hundrevis av menneskeliv hver måned.

HOUTHI-MILITSEN har alliert seg med den avsatte presidenten Ali Abdallah Saleh og er blant annet alliert med den såkalte Republikanergarden. Den saudi-ledede koalisjonen støtter overgangspresident Abd-Rabbu Mansour Hadi. En våpenhvile ble inngått 18. april, men kampene har fortsatt flere steder i landet. Alle parter har begått store overgrep, med angrep på sivile, sykehus, skoler og markeder - til og med lastebiler som frakter humanitær hjelp. Saudi-Arabia og dets allierte har brukt klasebomber.

I tillegg opererer terrororganisasjonene Al-Qaida på Den arabiske halvøy, AQAP, og IS i Jemen. De utnytter kaoset. Alle stridende parter beskyldes også for å bruke barnesoldater i sin krigføring.

Les også: I alt 2700 sivile er drept i borgerkrigen i Jemen. Norge selger våpen til partene.

Da Sikkerhetsrådet vedtok sin resolusjon 2216 om Jemen i fjor, var det først og fremst som et bolverk mot Iran som støtter houtiene. Da den såkalte atomavtalen med iranerne ble inngått noen måneder seinere, sto ikke Teherans innblanding så høyt på agendaen lenger. Det er også uklart hvor stort det iranske engasjementet er. Irans interesser i Jemen har først og fremst med rivaliseringen med Saudi-Arabia å gjøre. De sjiamuslimske houthiene står nemlig et godt stykke fra iranske sjiaer religiøst.

FN BA I FJOR om 1, 8 milliarder dollar for å avhjelpe den verste nøden i landet, verdensorganisasjonen har fått inn 17 prosent av det ønskede beløpet. Det såkalte verdenssamfunnet har sine øyne rettet mot Syria og Irak og bryr seg lite om det som skjer i Jemen.

Fredsforhandlinger mellom de stridende parter (minus al-Qaida og IS) pågår i Kuwait, men har stått på stedet hvil i over én måned. Uten at stormaktene kan eller vil legge press, er det lite trolig at det blir noe resultat.

Les også: - Saudi-Arabias bombing ødelegger alt for mye.

I mellomtida dør stadig flere sivile, mens frykten for en alvorlig sultkatastrofe øker. Enkelte har spådd at situasjonen kan bli like ille som Etiopia på 1980-tallet. Så lenge verken verdens massemedier eller toppolitikere tar situasjonen på alvor, vil det bare gå fra vondt til verre. Stadig flere jemenitter vil også flykte fra sitt hjemland.

Og paradoksalt nok: Trolig er det bare en masseflukt fra Jemen til Europa som kan få politikerne til å våkne. Bare hvis man ser at jemenitter utgjør en stadig større del av flyktningestrømmen fra Libya til Italia, vil alarmen gå og interessen for å gjøre noe med krigen i Jemen øke.

Så er spørsmålet om ikke en slik reaksjon eventuelt vil komme for seint.