STØRST UANSETT: «På våre ferskeste målinger er Høyre i snitt det mest populære partiet så å si uavhengig av kjønn, alder, geografisk tilhørighet og lønns- og utdanningsnivå», skriver kronikkforfatteren. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
STØRST UANSETT: «På våre ferskeste målinger er Høyre i snitt det mest populære partiet så å si uavhengig av kjønn, alder, geografisk tilhørighet og lønns- og utdanningsnivå», skriver kronikkforfatteren. Foto: Heiko Junge / NTB ScanpixVis mer

Den nye høyrebølgen

Forskjellen mellom Høyres velgere og Ola nordmann er ikke lenger stor.

Med få måneder igjen til valget har Høyre et solid forsprang på meningsmålingene. Etter et skuffende valgresultat i 2009, har oppslutningen om Høyre økt jevnt og trutt, og partiet har det siste året hatt posisjonen som landets største parti i de fleste målinger. Hvor kommer alle velgerne fra? Og hvem er de?

Den tradisjonelle oppfatningen av den typiske høyrevelger som velstående, urban og høyt utdannet stemmer ikke like godt for alle som oppgir at de ville stemt Høyre dersom det var valg nå. Stortingsvalget 2005 var en skuffelse for Høyre med en oppslutning på 14,1 prosent. De som stemte på partiet for åtte år siden tilhørte en kjerne av trofaste høyrefolk. I vårt politiske barometer fra oktober 2005 ser vi at Høyre er overrepresentert blant dem som har høy inntekt, høyt utdanningsnivå og som er bosatt i det sentrale østlandsområdet. Høyre hadde også tydelig høyere oppslutning blant menn enn blant kvinner. Rykker vi fram til 2013 kan vi til en viss grad se at kjernen består: De snaue 20 prosent av velgerne som sier de helt sikkert ville stemt Høyre har noe høyere inntekt og noe høyere utdanningsnivå enn andre velgere. Forskjellen mellom Høyres velgere og Ola nordmann er likevel ikke veldig stor.

Vis mer

For Høyre anno 2013 er mye større enn gruppen av mest trofaste velgere. I Ipsos MMI/Dagbladets politiske barometer for april får partiet en oppslutning på 32,5 prosent. Det ville vært et historisk godt valgresultat til tross for at oppslutningen er noe lavere enn den var i mars. Selv om Høyres kjernevelgere har visse demografiske kjennetegn er det langt vanskeligere å plassere en tredjedel av norske velgere i én bås. På våre ferskeste målinger er Høyre i snitt det mest populære partiet så å si uavhengig av kjønn, alder, geografisk tilhørighet og lønns- og utdanningsnivå. Høyre er også størst blant førstegangsvelgere. Hva er suksessoppskriften? At så å si alle som stemte Høyre i 2009 sier de vil stemme på partiet også i år er et godt fundament - partiet har landets mest lojale tilhengere - men grunnen til at Høyre leder på meningsmålingene er fordi de plukker velgere fra andre partier.

Høyre stjeler aller flest velgere fra Ap og Frp. Mer enn hver syvende Ap-velger i 2009, og mer enn hver femte Frp-velger, ville stemt Høyre i dag. Styrkeforholdet mellom Høyre og Frp er fullstendig endret siden forrige stortingsvalg. Denne utviklingen gjenspeiles på mange plan. I våre årlige omdømmemålinger, måler vi befolkningens inntrykk av partiene, uavhengig av politisk preferanse. Folks inntrykk av Høyre er bare blitt bedre og bedre siden 2005. Samtidig er Frp's omdømme svekket. Erna Solberg er landets mest populære politiker ifølge våre målinger, 81 prosent av befolkningen mener Høyres leder gjør en god jobb mens, mens 39 prosent mener det samme om Siv Jensen. 37 prosent mener at Erna er best egnet som statsminister, og bare 3 prosent mener det samme om Siv.

Mer interessant er det at Høyre kan stjele velgere fra hovedmotstander Ap. Vi må understreke at dette i seg selv ikke er noe nytt: Kåre Willoch stjal i sin tid sosialdemokratiske velgere, men 1980-åra var preget av ideologisk hamskifte. Partiet Høyre red på den globale høyrebølgen. Den Høyre-bølgen vi nå er vitne til er annerledes.

Når vi i Ipsos MMI analyserer politisk atferd, slik som valg av parti, er det med utgangspunkt i at våre grunnleggende verdier er avgjørende for de valgene vi tar. Annethvert år gjennomfører vi undersøkelsen Norsk Monitor som måler disse verdiene langs tre akser: Det moderne mot det tradisjonelle og det idealistiske mot det materialistiske, i tillegg til den ideologiske høyre-venstre-aksen. Lenge var Ap's velgere kjennetegnet av de tradisjonelle, materialistiske verdier vi forbinder med etterkrigsårenes industrisamfunn. Høyres velgere har ligget nærmere det moderne og idealistiske, med forankring i urban øvre middelklasse. I løpet av de siste åra har Høyres og Ap's velgere nærmet seg hverandre langs de to førstnevnte aksene, mens avstanden fortsatt er betydelig når vi ser på den ideologiske aksen.

Norsk Monitor viser at oppslutningen om fellesskapsløsninger fortsatt er høy i Norge, men velgerne opplever tilsynelatende ikke at Høyres politikk bryter med velferdsstatens grunnleggende idé. Våre målinger viser at mange Ap-velgere har Høyre som sitt andrevalg og vice versa. Gammel klassebevissthet forvitrer i takt med middelklassens økende omfang. Middelklassen har ingen iboende partilojalitet og kan falle ned på begge sider av gjerdet. Ap og Høyre må appellere til de samme velgerne og det blir lettere å hoppe mellom de to partiene.

Utviklingen åpner for at politiske konjunkturer, enkeltpersoner og -saker blir stadig mer avgjørende. Vi har gjort målinger som viser at regjeringsslitasje er en reell utfordring for de rødgrønne etter åtte år ved makten. Erna Solberg er en velgermagnet for Høyre, akkurat som Jens Stoltenberg har vært det for Ap. Og, kanskje viktigst av alt, Høyre har vunnet eierskap til de sakene som flest er opptatt av: Skole har lenge vært Høyres domene, men nå viser undersøkelser vi har gjennomført at partiet også har størst troverdighet blant velgerne når det kommer til helse og eldreomsorg - saker der Ap og Frp lenge har spilt på hjemmebane.

Følg oss på Twitter

Høyres velgere i 2013 er altså stort sett som folk flest. Og de stemmer ikke nødvendigvis Høyre av ideologisk overbevisning. De stemmer Høyre fordi de - i motsetning til i 2005 og 2009 - mener det er partiet som er best skikket til å håndtere de sakene som er viktigst for dem, eller fordi de mener Erna Solberg er dyktig eller rett og slett fordi de mener det er på tide med et skifte. Likevel er det for tidlig å sende blomster og nøkkelkort til Høyres Hus: Velgere uten partilojalitet kan mistes like fort som de ble vunnet.