Den nye kalde krigen

Norge er selv er en del av en ny kald krig — mot informasjons- og pressefriheten.

SAMFUNNSFIENDER:  «Budskapet — både i myndighetenes handlinger og i deres offisielle uttalelser i forsvar av dem — er tydelig: Enhver som forsøker å bidra til å belyse omfanget av myndighetenes overvåkning av egne og andres borgere, eller som assosieres med disse, må regne med å bli betraktet som samfunnsfiender», skriver Jon Wessel-Aas.  Gwendolen Morgan (bildet) er David Mirandas advokat. Foto: Facundo Arrizabalaga / EPA / NTB Scanpix
SAMFUNNSFIENDER: «Budskapet — både i myndighetenes handlinger og i deres offisielle uttalelser i forsvar av dem — er tydelig: Enhver som forsøker å bidra til å belyse omfanget av myndighetenes overvåkning av egne og andres borgere, eller som assosieres med disse, må regne med å bli betraktet som samfunnsfiender», skriver Jon Wessel-Aas. Gwendolen Morgan (bildet) er David Mirandas advokat. Foto: Facundo Arrizabalaga / EPA / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

«Du spør hele tiden om de samme tingene. Og du kan spørre og spørre, men jeg svarer ikke.» (Forsvarsminister i demokratiet Norge, Anne-Grete Strøm-Erichsen, i Aftenposten 16/8-2013)

I vinter ble det — gjennom lekkasjer til pressen — avdekket at Etterretningsbataljonen (som slett ikke har hjemmel til å bedrive etterretning på norske borgere i Norge) ulovlig hadde kartlagt og ført register over flere norske journalister. Samtlige journalister hadde bedrevet journalistikk som berørte bataljonens arbeid. Undertegnede representerer enkelte av dem, og saken er fremdeles under etterforskning under ledelse av Generaladvokaten. Man vet derfor fremdeles mindre om omfanget av eller de nærmere motiver for lovbruddet.

Noen vil sikkert bagatellisere slikt: er det så farlig å bli registrert, da?  Isolert sett, kanskje ikke, i det enkelte tilfellet. Men ser man dette i det større perspektivet og i det bildet som der etterhvert har tegnet seg med hensyn til vestlige myndigheters holdning til informasjonsfrihet, er det all grunn til bekymring. For pressefrihetens kår. Fra dokumenter offentliggjort via Wikileaks, vet vi at USAs militære etterretningstjeneste i mange år har betraktet organisasjonens virksomhet som en trussel mot USAs nasjonale sikkerhet. Øyensynlig uavhengig av om det har dreid seg om avsløring av alvorlige brudd på folkeretten og menneskerettighetene. Et slikt dokument fra 2008 illustrerer dette, og viser i tillegg at amerikanske myndigheter er seg meget bevisst hva som er en av informasjonsfrihetens svake punkter: Tilliten til kildevernet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer