GRAS OG UTMARK: Den nye landbruksministeren må tørre å satse på ressurser vi har mye av – gras og utmark, skriver artikkelforfatteren. Foto: Håkon Eikesdal / Dagbladet
GRAS OG UTMARK: Den nye landbruksministeren må tørre å satse på ressurser vi har mye av – gras og utmark, skriver artikkelforfatteren. Foto: Håkon Eikesdal / DagbladetVis mer

Debatt: Valg 2017

Den nye landbruksministeren må forstå jordbrukets samfunnsoppdrag

Vi trenger en jordbrukspolitikk som stimulerer til gårdsdrift med utgangspunkt i lokale ressurser.

Meninger

Etter valget får vi muligens en ny landbruksminister. Spire foreslår at den nye ministeren tenker nytt i jordbrukspolitikken. Vi trenger nemlig en jordbrukspolitikk som stimulerer til gårdsdrift med utgangspunkt i lokale ressurser. Den blåblå regjeringen har gjennom sine tiltak vist at den ønsker at jordbruket skal satse stort og løsrevet fra arealressursene. Spørsmålet er da; hvor går vi etter valget?

Bjørnar Berntsen Vis mer

Jordbruket skal produsere tilstrekkelig næringsrik mat til befolkninga, og ikke ødelegge framtidige generasjoners mulighet til det samme. Da må jordbrukspolitikken legge til rette for det, men det har dessverre ikke vært tilfellet i Norge i perioden 1990 til 2015. Under skiftende regjeringer har antallet gårdsbruk blitt redusert fra 100.000 til ca 40.000. I tillegg har jordbruksarealet per gård mer enn doblet seg, ifølge Alliansen ny landbrukspolitikks alternative landbruksmelding 2017.

Kathrine KInn Vis mer

Satsingen på stordrift og volum skulle gjøre jordbruket robust, lønnsomt og mindre avhengig av tilskudd. I stedet har politikken ført til voksende kostnader, fallende realinntekter og større gjeld for den enkelte bonde. Det har også ført til økt bruk av importert kraftfôr, fallende selvforsyningsgrad, ensidige produksjoner og gjengroing av landet. Med politisk vilje kan vi snu trenden.

Den nye landbruksministeren må tørre å satse på ressurser vi har mye av – gras og utmark. Utnytting av utmark til beiting har over dobbelt så stort potensiale i forhold til dagens bruk. Derfor må den nye ministeren øke kraftfôrprisen.

Med dagens politikk er det billigere å øke melkemengden med proteiner fra andre siden av verden, enn graset utenfor fjøsdøra. Proteinet kommer ofte fra brasiliansk soya. Spire mener at alle land burde bidra med sine ressurser til verdens matfat og ikke leve på andres. I Norge er vi rike på gras, og den nye ministeren må satse på graset.

En ny minister må sørge for at personlig eierskap er grunnlaget for matproduksjon. Priskontrollen må håndheves strengere og konsesjonsgrensene må ikke økes ytterligere. Kommersielle selskaper som entrer landbruksmarkedet med hensikt om å få mest mulig ut av jorda på kortest mulig tid, er ikke riktig vei å gå om vi skal tenke i et evighetsperspektiv.

Den nye landbruksministeren må forstå jordbrukets samfunnsoppdrag, nemlig å produsere nok mat og arbeidsplasser.

Ministeren må tenke helt nytt om tilskuddene i jordbruket dersom vi skal utnytte alt fra små teiger til store flate jorder. Vi foreslår at tilskudd skal benyttes der markedet ikke tar vare på samfunnsoppdraget. Der jorda kan drives intensivt, bør markedsprisene være høye nok til å finansiere investeringene.

Det innebærer også at ministeren må utnytte handlingsrommet i tollvernet. Ved å satse på mer, fortere og billigere, vil vi fort ende opp med å skape uverdige forhold for dyra, og liten grad av vekstskifte som vil føre til utmagra matjord og økt utkontraktering av matproduksjon.

Norsk jordbruk trenger at politikere satser på norske ressurser som gras og utmark – det er første steg i retningen mot økt bærekraft og matsikkerhet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook