VALGKAMP: Uansett hvem som går seirende ut av historiens lengste og styggeste valgkamp, er USA dypere splittet enn på lenge. Det kan bli enda verre, skriver Marie Simonsen. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
VALGKAMP: Uansett hvem som går seirende ut av historiens lengste og styggeste valgkamp, er USA dypere splittet enn på lenge. Det kan bli enda verre, skriver Marie Simonsen. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Den nye presidentens første jobb er å forene de amerikanske stater

Men det virker som en umulig oppgave akkurat nå.

Kommentar

Uansett hvem som går seirende ut av historiens lengste og styggeste valgkamp, er USA dypere splittet enn på lenge. Det kan bli enda verre.

Hvis Hillary Clinton vinner, som hun fortsatt ligger an til, er det første spørsmålet om Donald Trump overhodet erkjenner nederlaget. Som kjent har han sagt at det vil han først svare på valgnatta. Med mindre hun vinner overlegent, vil det raskt dukke opp beskyldninger om valgfusk og andre sammensvergelser.

Deretter har republikanerne i Kongressen lovet å gjøre alt de kan for å hindre henne i å utføre jobben, noe de langt på vei har lykkes med overfor Obama de siste seks åra. Han har ikke hatt handlingsrom. Hillary vil heller ikke få arbeidsfred. Hun trues med gransking og riksrett før valget en gang er avgjort.

Skulle Donald Trump vinne er usikkerheten større. Han er en uprøvd modell, og det er uklart hva som egentlig er hans program og planer. Usikkerheten har allerede forplantet seg til finansmarkedet ettersom Trumps sjanser har økt i innspurten. Næringslivet frykter Trumps proteksjonistiske linje og er redd for at USA skal bli mer isolert.

Mange klamrer seg til at Kongressen vil holde ham i øra, men lar Trump seg styre? Han er jo beryktet for å omgi seg med ja-folk, sparke de han ikke liker og forfølge kritikere med søksmål og represalier. Samtidig har valgkampen bidratt til splittelse også innad i det republikanske partiet. Det har etterlatt et maktvakuum som en president naturligvis vil fylle. Med andre ord, det er håpefullt å tro at Trump lar seg temme av noen. Tvert om vil en seier kunne gjøre ham allmektig i partiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Størst usikkerhet er nok likevel knyttet til Trumps utenrikspolitikk. Etter alle hans pussige og uortodokse uttalelser når det gjelder Russland, atomvåpen, internasjonale avtaler og terror, vil det ikke ta lang tid før han blir satt på prøve av blant andre Vladimir Putin, med høyst usikkert utfall.

På hjemmebane har han et stykke å gå for å vinne tillit hos de mange velgergruppene han har sjikanert siste halvannet året. Skal han bygge murer, nekte muslimer innreise og sette i gang massedeportasjon, vil det bryte opp familier og ramme samfunn over hele USA. Ikke akkurat oppskriften på fred og forsoning.

Hvordan har det endt så galt? Det er for nærsynt å peke på to omstridte kandidater, selv om valgkampen har bidratt til splid og mistenksomhet. I den konservative pressen peker de på Barack Obama som lovet håp og forandring for åtte år siden, men som etterlater seg et Washington som ikke tjener folk flest, ifølge en stor del av velgerne og den ene presidentkandidaten.

Det må vel strengt tatt det republikanske flertallet i Kongressen selv ta en del av skylda for. Obama startet med finanskrise og en kort fredningstid før Kongressen ble et uregjerlig teselskap etter mellomvalget i 2010. Nå er likevel økonomien på fote igjen. Ledigheten er på laveste nivå siden før finanskrisa og lønnsnivået stiger, viser ferske tall, stikk i strid med hva Trump hevder.

En annen teori er at splittelsen stikker dypere, og at den ble mer synlig gjennom en ødeleggende valgkamp hvor kandidatene representerte så vidt forskjellig verdisyn og velgergrupper. Det samme viste seg da Obama stilte til valg. Smeltedigelen USA er ikke så sammensmeltet som man skulle tro. Det har for så vidt amerikanere heller ikke skrytt av, men de liker å se på seg selv som tolerante og rause, to egenskaper som ikke akkurat har preget det offentlige ordskifte i det siste.

Men forandring tvinger seg fram, om ikke annet gjennom demografiske endringer i det politiske kartet som partiene må forholde seg til, skal de ha håp om å vinne valg i framtida. Mens amerikanske valg de seinere åra nærmest har utviklet seg til en matematisk øvelse basert på geografi og tilhørighet, er kartet i ferd med å endres dramatisk. Når selv blodrøde Texas blekner, mens blå stater blir lilla, må partiene orientere seg på nytt. Det har politikken godt av.

Kartet endres også av hvem som er i Det hvite hus. Får USA sin første kvinnelige president etter den første svarte, har Obama levert både håp og forandring i toppen av politikken. På det området er det garantert en trickle-down-effekt.

RIGGET SYSTEM: Da Donald Trump stod på talerstolen for velgerne sine i Pennsylvania søndag ettermiddag fortalte han velgerne sine at Hillary Clinton blir beskyttet av et rigget system. Video: CNN Vis mer