Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Den nye Profil-generasjonen

Suksessforfatteren Henrik Langeland tilhører den mektigste kretsen i norsk litteratur siden Profil-generasjonen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Henrik Langelands «Wonderboy» er sommerens litterære hit. I boka gir forfatteren leseren et innblikk i mediebransjens skjulte maktstrukturer. Mindre kjent er det at Langeland selv tilhører Norges mektigste litteraturgenerasjon.

Dominerer

I kretsen rundt forfatteren finner du ikke bare framtredende representanter for ung norsk skjønnlitteratur, men også noen av de mest sentrale skikkelsene i norsk bokbransje. De gikk på Universitetet i Oslo samtidig på slutten av 1990-tallet, omgås privat og deler ofte litterær smak. Fire av dem utga bøker i vår: Mattis Øybø, John Erik Riley, Aage Borchgrevink og Henrik Langeland. De er i tillegg kritikere, journalister, bokklubbredaktører, forleggere og sentrale i tidsskrifter og foreninger.

- Hvem jeg gikk på universitetet samtidig med? Du kan knapt nok nevne navn på en person under 35 år i norsk bokbransje som jeg ikke studerte sammen med, sier Langeland.

På 1960-og 70-tallet hadde vi den innflytelsesrike Profil-generasjonen. På 1980-tallet samlet sentrale forfattere seg rundt Jan Kjærstad og tidsskriftet Vinduet. Jan Kjærstad utpekte den litt eldre novelleforfatteren Hans Herbjørnsrud som selve drivkraften i kretsen. I 1983 utkom «Tekster 1984», som er manifest skrevet av ei gruppe unge forfattere som traff hverandre annenhver uke gjennom ett års tid. Der finner vi mange av dagens etablerte forfattere: Jan Kjærstad, Hans Herbjørnsrud, Øyvind Berg, Geir Pollen, Ole Robert Sunde, Terje Dragseth, Inger Elisabeth Hansen og Hanne Bramness.

Uten program

Mens 1980-tallets unge norske forfattere skapte seg et rom i offentligheten ved å distansere seg fra Profil-generasjonen, har vi i dag en ny generasjon forfattere som på sin egen måte forener 1970-tallets samfunnsinteresser med 1980-tallets fokus på litteraturteori og språk. I motsetning til både Profil-generasjonen og Kjærstad-kretsen, har ikke dagens unge forfattere samme behov for å albue seg fram i den litterære offentligheten med felles program. De sitter allerede trygt plassert i de mest sentrale posisjonene.

Vennskap

Jahn Thon ved Høgskolen i Agder har forsket på Profil-generasjonen og hvordan kanon - utvelgelsen av hva som er god og dårlig litteratur - skapes. Han mener det finnes ulike former for kanon . En av de minst kjente er den som skapes av personlige vennskap og det Thon kaller «tankefellesskap». Kretsen rundt tidsskriftet Vagant, på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet, kunne blitt en slik maktfaktor, men den var for teoretisk og hadde få utøvende forfattere, mener Thon. Dagens generasjon, som sprang ut av Blindern-miljøet på slutten av 1990-tallet, sitter imidlertid i dag på alle sider av det norske bokbordet.

Blindern-kretsen (1996- 2000)

Kari Spjældnæs, bokklubbdirektør.
Lars Mæhle, redaktør i Gyldendal.
Tuva Ørbeck Sørheim, bokklubbredaktør.
Trond Haugen, leder for Norsk Kritikerlag og redaktør i Vinduet.
Sindre Mekjan, kritiker og NRK-journalist. Debuterer med roman til høsten.
Marit Borkenhagen, kritiker og redaktør i Lyrikkklubben.
Harriet Karoliussen, tidligere programleder i «Store Studio» og redaktør i Cappelen.
Siss Vik, programleder i NRKs litteraturmagasin Ordfront.
Mattis Øybø, kritiker, Tiden-forlegger og forfatter.
Ane Farsethås, kritiker i DN og redaksjonsrådsmedlem i Prosa.
Aage Borchgrevink, forfatter og kritiker.
Henrik Langeland, stipendiat på Blindern, redaksjonsrådmedlem i Samtiden og forfatter.
John Erik Riley, forfatter og tidligere redaktør av Vinduet.
Ingeri Engelstad, redaktør i Oktober.
Tonje Vold, redaktør i Tiden.
Bjørn Aagenæs, redaktør i Cappelen og kritiker.
Geir Nummedal, manusredaktør i Tiden.
Elisabeth Solberg, redaktør i Cappelen.
Sarah Selmer, lyriker og kritiker i Aftenposten.
Bente Pihlstrøm, forlagssjef i Humanist forlag.
Tone Velldal, redaksjonssekretær i Morgenbladet.
Kari Marstein, redaktør i Gyldendal.
Mariann Enge, kritiker i Aftenposten.
Gro Kvanvig, programansvarlig for Bjørnsonfestivalen.

Profil-generasjonen (ca. 1965)

Litterært generasjonsopprør med utgangspunkt i studenttidsskriftet Profil og Vinduet fra cirka 1965.

  • Sentrale forfattere var Espen Haavardsholm, Tor Obrestad, Dag Solstad, Einar Økland, Jan Erik Vold, Paal-Helge Haugen.
  • Det som begynte som et litterært opprør utviklet seg etter hvert til et radikalt politisk opprør.
  • Besto av både kritikere, forfattere og lyrikere.
    Kilde: Norges litteraturhistorie, bind 7, Cappelen.

Geniet Riley

Flere Dagbladet har snakket med peker ut forfatteren John Erik Riley som den mest sentrale skikkelsen i den kretsen. Henrik Langeland delte skrivekontor med Riley og Mattis Øybø i 1999.

- Riley er geniet blant oss, sier Langeland kort og godt.

Riley var allerede etablert som forfatter under studietida, og fikk en ledende posisjon blant unge intellektuelle med sin redaktørstilling i Vinduet. Mange av kritikerne og forfatterne fra Blindern-kretsen, som studerte ved det som i dag heter Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, skapte seg et navn under Rileys redaktørtid i Vinduet. Norskamerikaneren Riley påvirket også andre med sin litterære favoritter, ikke minst smaken for amerikansk litteratur og forfattere som Don DeLillo og David Foster Wallace.

Utfordrer

Selv om Blindern-kretsen kvier seg for å underskrive på et felles program, har de flere ganger vist brodd mot mer etablerte navn i Litteratur-Norge. Ane Farsethås, kritiker i Dagens Næringsliv, angrep Atle Kittangs siste Ibsen-bok. Det førte til en lang debatt i Klassekampen og Prosa. I siste Vinduet skriver Borchgrevink en slakt av Tore Renbergs siste roman under overskriften «Kalkun fra Stavanger».

- Jeg er usikker på om kraften fra Profil-generasjonen kan gjenskapes i dag. Det er mye som tyder på at dagens unge forfattere er altfor individualistisk orientert. Men ettersom de tilhører samme generasjon, er venner og besitter sentrale posisjoner innenfor mange kretsløp, har de muligheten, sier Jahn Thon.

EN STOR: Henrik Langeland.
EN STOR TIL: Aage Borchgrevink.
ENDA EN STOR: Mattis Øybø. De er nære venner, studerte sammen på Blindern på slutten av 1990-tallet, og alle fire utga bok denne våren.
TIL SAMMEN FIRE STORE: John Erik Riley.