Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Den nye rasisme­debatten gir Frp surstoff

Definisjonen av hva som er rasisme, er blitt den nye rasismedebatten. Frp har raskt pønsket ut en posisjon som gir god uttelling.

Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Kommentar

Den nye rasismedebatten har dominert nyhetsbildet siden George Floyd døde av kvelning under pågripelsen i Minneapolis 25. mai.

Mens ringvirkningene i USA er preget av en omfattende og overmoden reaksjon på politivold, med sterke reformkrav, er det noe litt annet som har fått et gjennomslag i Norge: den nye debatten om strukturell rasisme.

Det vil si - den er ikke ny, men den har en litt annen form enn vi har vært vant med. Der den tidligere har vært dominert av diskusjon om vi har problemer med diskriminering i arbeidsmarkedet og på boligmarkedet, har den nå antatt en form som både er mer grunnleggende - og personlig. Hva slags holdninger bærer vi med oss, ubevisste og bevisste, hvordan påvirker det hvilke handlinger vi utfører, og hvordan preger det til slutt samfunnet?

Det koker kanskje ned til definisjonen av hva rasisme er. Vi er alle rasister, er den nye påstanden, fordi vi er oppdratt i en kultur der frykt for eller reaksjon mot dem som er mørkere i huden, prentes inn i oss fra barnsben av.

SKUFFET: Frp-leder Siv Jensen er skuffer over Høyre i Moria-saken. Reporter: Jørgen Gilbrant. Video: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Ikke uten grunn reagerer mange på dette. Det kan føles urimelig og urettferdig å bli omdefinert til å tilhøre en gruppe (rasister) som du føler du står langt unna. Særlig provoserende kan det være at definisjonen er laget på en måte som gjør den umulig å unnslippe.

Dessuten åpner denne definisjonen for en ny type kritisk tilnærming til omgivelsene våre: offentlige symboler, statuer, filmer og tv-serier. Målbærer de eller bekrefter de et rasistisk verdensbilde? Risikoen er overhengende. Resultatet blir et mylder av små og store debatter som er vanskelige for samfunnet å forholde seg til. Kroneksempelet er fjerningen av en episode av John Cleese-klassikeren «Fawlty Towers», før den ble tatt inn igjen etter at Cleese påpekte det selvsagte: At episoden «Don't Mention The War» gjorde narr av rasisme, ikke motsatt.

Var det virkelig nødvendig å forklare?

I den offentlige debatten i Norge ser vi en betydelig motstand mot den nye rasismedefinisjonen, blant annet i et innlegg fra forlagsredaktør Cathrine Sandnes her i avisa - en rutinert debattant som med sin kritikk har fått støtte på begge sider av det politiske spekteret.

Kritikk mot den nye antirasismen, slik den defineres av mange, er plutselig blitt mainstream.

Dette skaper en ny dynamikk i debatten om rasisme, som er uvant, og som vi ikke ser helt ut til å ha fått taket på ennå.

Den skaper selvsagt også et stort spillerom for Frp, som partiet ikke har nølt med å utnytte.

Når det løper mange legitime debatter samtidig - om Churchill-statuer og HBO Max' fjerning av filmklassikeren «Tatt av vinden», er det lett for Frp å kaste seg inn med synspunkter som deles av mange, og som kan synes tilforlatelige.

Men underveis tar Fremskrittpartiet farvel med debatten om strengheten i den nye rasismedefinisjonen, og kobler den til spørsmålet om den overhodet finnes.

Dette er en ganske avansert form for politisk strategi, som vi kanskje undervurderer. Jon Helgheim tar utgangspunkt i kritikken av akademisk «kritisk hvithetsteori», men trekker kritikken langt forbi den allmenne debatten om at den er for streng - og lander på en trygg gammel «sannhet»: en aversjon mot forestillingen om at rasisme finnes i samfunnet på en måte som gjør den strukturell.

Vi er altså tilbake til den gode, gamle rasismedebatten, om diskriminering i arbeidslivet og på boligmarkedet.

I Helgheims framstilling er forestillingen om at slik strukturell rasisme finnes, en konspirasjonsteori. Den må vi beskytte oss mot for å ta vare på kraften i kampen mot den egentlige rasismen, hevder han.

Men stemmer det? Det rapporteres om diskriminering både i jobbsøkeprosesser og i boligmarkedet. Likevel avfeier Jon Helgheim, sammen med partileder Siv Jensen, tanken om at slikt eksisterer i en felles kronikk hos NRK nå i helga.

I et forsøk på å gjøre seg uangripelige, og virkelig skape en konspirasjonsteori, formulerer de det slik: «Vi har ikke bygget et samfunn for systematisk undertrykkelse av mørkhudede mennesker.»

Som om det var påstanden.

Det er ingen, så vidt meg bekjent, som har hevdet at noen har ønsket å bygge et slik samfunn i Norge. Debatten handler om det oppstår rasisme i Norge likevel, selv om myndigheter og de fleste politiske aktører ikke aktivt vil det slik.

Frp inntar en posisjon hvor de aksepterer at det finnes rasisme i samfunnet, men akkurat som i klimadebatten, hvor de (på ledelsesnivå) anerkjenner menneskeskapte klimaendringer, får det tilsynelatende ingen konsekvenser.

Klimaendringer betyr tilsynelatende ikke at vi må kutte utslipp i stort monn. Rasisme blant folk i Norge betyr tilsynelatende ikke at rasistiske holdninger blir et problem på samfunnsnivå.

Dermed kan Siv Jensen og Jon Helgheim slå fast (i en merkelig passiv formulering) at «Folk opplever diskriminering av mørkhudede», samtidig som de slår fast at «Systematisk og gjentagende rasisme fra norsk politi finnes ikke. Å bli stoppet av politiet skjer med oss alle og har sammenheng med hvor du er, og hva du gjør, ikke hvem du er».

Der fyller likevel partikollega og eks-justisminister Per-Willy Amundsen ut bildet i en innlegg på Facebook. Han stiller spørsmålet «BLIR 'SVARTE' OFTERE STOPPET PÅ GATEN?».

Og svarer selv:

«Selvfølgelig. Hvem er det som driver med gjeng- og ungdomskriminalitet i Oslo? Politiet må få lov til å gjøre jobben sin.»

Per-Willy Amundsen iler altså til og bekrefter den strukturelle rasismen som kollegaene har avfeid, og setter samtidig sitt godkjentstempel på den. Selv om sikkert politiet setter lite pris på denne håndsrekningen - og han selv ikke vil definere dette som rasisme.

Kampen om å definere hva som er rasisme, har gjort en vanskelig rasismedebatt enda vanskeligere. Jobben med å manipulere debatten har blitt desto enklere. Nå gjelder det å henge med i svingene.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!