UNDERVEIS:  En smilende finansminister Siv Jensen på vei til  å forkynne at hun lar være å ta en del skatter og avgifter. Foto: Tommy Arnesen / Dagbladet
UNDERVEIS: En smilende finansminister Siv Jensen på vei til å forkynne at hun lar være å ta en del skatter og avgifter. Foto: Tommy Arnesen / DagbladetVis mer

Den nye retningen

I verdens rikeste land liker ikke finansministeren skatter og avgifter, skriver Marie Simonsen.

Kommentar

Skattelette er ikke noe vi gir, det er skatter og avgifter vi lar være å ta, sa finansminister Siv Jensen i sin første finanstale.Det er en sterk uttalelse, selv om hun i opposisjon har kommet med den utallige ganger. Det er vel knapt noen annen finansminister i et demokrati som mener skatt er et onde og en konfiskering av eiendom. I Europa kjemper de tvert om desperat for skatter.Men det var bare en setning.

Resten av talen var som tatt ut av en plansje etterlatt til Kristin Halvorsen av Jens Stoltenberg. Hva er det egentlig de har i kaffen i Finansdepartementet? Etter tre uker i Akersgata hørtes Siv Jensen ut som hun alltid har ment handlingsregelen er en genistrek. Regjeringen bruker noen milliarder mer enn statsbudsjettet la opp til, men nivået på oljepengebruken er det samme. Noe annet ville være for ekspansivt og uansvarlig, bedyret den nye defensiv Jensen. Men så byttet hun plutselig ut Hans Børli med Ayn Rand. Det var et glimt av ren ideologi. Frp har alltid hatt konspirative tanker om skredderøkonomene i Finansdepartementet, og de siste ukene må hun ha fått dem bekreftet. Per-Kristian Foss klarte i sin tid knapt å få fjernet en flyplassavgift. Her kom Siv Jensen trekkende med åtte milliarder i skattelette. Hvor skulle hun ta dem fra?Etter å ha gjennomgått introduksjonskurset, snek hun likevel inn en protest i finanstalen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jensen må ha følt hvor hul en slik retorikk lyder etter i dagevis å ha brukt ostehøvelen, kuttet 40 millioner her, 30 millioner der, for å få på plass skattelette til folk som i hovedsak ikke plages økonomisk av kuttene, og som ifølge valgundersøkelser ikke engang stemmer Frp. For å vise at lettelsene også kom helt vanlige folk til gode, måtte regjeringen strekke seg til en million i årsinntekt. Det er ingen grunn til å bebreide regjeringen for at den gjør som den lovet når det gjelder skattelette. Det er et radikalt grep som tydelig signaliserer at det er et skifte, og at regjeringen ønsker en omfordeling mellom stat og private. Det viser også satsingen på helse som går til private tjenester, ikke sykehusene.Budsjettet viser først og fremst retning, sier Erna Solberg. I det ligger noen verdivalg som er tydelige, og som er dels ideologiske.
Det er for eksempel befriende ærlig å innrømme at fjerning av fedrekvoten sparer staten 39 millioner kroner siden det vil føre til at færre menn tar permisjon, og kvinner som kjent tjener dårligere enn menn. Høyre fnøs av det i valgkampen, men nå har de plutselig regnet på det. Ostehøvelen har også fjernet to årlige opptak i barnehagen. For et år siden mente opposisjonen det var en skam at opptak ikke var rullerende. På klima har de blå hevdet de er grønnest. I samarbeidsavtalen heter det at klimaforliket skal forsterkes. Budsjettet grenser til avtalebrudd.Her var det mye asfalt og lite kollektivt, som en Venstre-representant sa.

Flere av budsjettkuttene rammer våre internasjonale forpliktelser som en rik oljenasjon. For første gang siden Bondevik-regjeringen holder ikke regjeringen 1-prosent målet når det gjelder bistand. Regjeringen halverer antall kvoteflyktninger fra Syria til 500. Sverige gir opphold til alle syriske flyktninger som kommer til landet.
Det er en egoistisk økonomi som kutter der det ikke svir for velgere flest. Det hadde vært greiere om regjeringen faktisk hadde en politikk på dette og andre områder i stedet for bare å høvle over for å skaffe inndekning. Mange av kuttene er provoserende for Venstre og KrF og må regnes som forhandlingskort når partnerne møtes mandag. Venstre har kommet med skarp kritikk og lagt fram sitt eget budsjett. KrF har ikke gjort det og har kanskje håp om en hestehandel.
Men selv om det ikke mangler på forhandlingskort, viser budsjettet at de to sentrumspartiene er utenfor og må nøye seg med smuler fra de blås bord. De vil få noen seire på sine områder, men hovedretningen kan de ikke endre, forsikret Solberg.

Det var derfor Siv Jensen hadde grunn til å smile i sitt første møte med Stortinget. Hun vet de må være ansvarlige.