UROLIG OMRÅDE:  Kinas visjoner om å gjenreise handelen langs den gamle Silkeveien har noen snublesteiner. Veien går gjennom den urolige Xinjiang-regionen som preges av separatisme og terrorisme. Foto: AP / NTB Scanpix
UROLIG OMRÅDE: Kinas visjoner om å gjenreise handelen langs den gamle Silkeveien har noen snublesteiner. Veien går gjennom den urolige Xinjiang-regionen som preges av separatisme og terrorisme. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Den nye Silkeveien

Hongkong er en krusning. Xi Jinpings råsalg av Kinas handelsvisjoner er mer interessant. Han vil reise baklengs den ruta Marco Polo fulgte for 700 år siden.

Kommentar

LANZHOU, GANSU (Dagbladet): Brått befant jeg meg midt inne i Kina, i storbyen Lanzhou i provinsen Gansu med ca. 30 millioner mennesker. Jeg var invitert sammen med over 500 politikere, kulturarbeidere, akademikere og næringslivsfolk fra mer enn 60 land til en kultur- og industrikonferanse med kinesiske myndigheter og Asian-Pacific CEO Association som vertskap. Jeg fikk visum som næringslivsleder.

Blant deltakerne var det flere titalls amerikanske akademikere som nysgjerrig følger med når Kina inviterer til samtale om internasjonal handel og samarbeid. Etter å ha ekspandert kraftig i Afrika, retter landet nå blikket både mot land i USAs egen bakgård, og «stan»-landene inn mot sin egen vestgrense.

Lanzhou er ikke tilfeldig valgt når Kina ruller ut catwalken for å snakke om næringsutvikling og handelspolitiske ambisjoner. Provinshovedstaden ved elva Huang He (Guleelva) - også kalt «den kinesiske sivilisasjonens vugge» - opplever enorm befolkningsvekst og mengder av nye skyskrapere reiser seg mot himmelen. Myndighetene snakker for eksempel om turisme som en integrert del av kulturlivet. Provinsen bruker 15 milliarder Euro i året på å markedsføre seg som turistmål av typen «Kina er ikke bare Beijing».

President Xi Jinpings store frihandelsvisjon er bygd rundt metaforen om en renessanse for Silkeveien - den eldgamle karavaneveien der kameler fraktet silke, krydder og andre handelsvarer mellom Østen og Europa. Nå åpner kineserne den gamle transportåren - ikke ved hjelp av kameler, men motorveier, trailere, supermoderne tog - og cyberspace. Og i sør skal den suppleres med havner og handel langs kyststripen fra Kina via Sørøst-Asia, via India og Sri-Lanka, til Afrikas østkyst og inn i Middelhavet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kinas utenrikspolitiske betydning er basert på økonomisk styrke, ikke den militære. Det er regionale geopolitiske forhold som setter rammene for de posisjonene kineserne inntar - sammen med frykten for separatisme og terrorisme. Og det med god grunn. Uroen i Hongkong er i denne sammenheng for en bagatell å regne. Hongkong-uroen er ingen klassisk etnisk konflikt som det ellers er så stort potensial for i et Kina med hele 56 etniske minoritetsgrupper.

For makthaverne i Beijing finnes det ingen større forbrytelse enn separatisme. Samlingen av landet var selve kroningen av de mål de kinesiske kommunistene og Mao hadde satt seg. Fraværet av en nasjonal samordning ble av makthaverne og landets intellektuelle sett på som årsaken til at Kina opp gjennom historien hadde blitt så utnyttet og herjet med av ulike kolonimakter.

Når Xi Jinping vekker til livet mytologien om Silkeveiens storhet, snakker han først og fremst til «stan»-landene som var en del av det gamle Sovjetunionen. Dernest håper han uigurene i den autonome regionen Xinjiang skal høre etter. Silkeveien går gjennom Xinjiang der noen millioner innfødte uigurer skaper stadig større problemer for Beijing og han-kineserne som kom hit i hopetall under kulturrevolusjonen for å bygge sosialismen. Mens mange etniske minoriteter i Kina lever i en ikkevoldelig tradisjon, er det helt annerledes med uigurene. Og de opplever ikke at den moderniseringen som pågår nå, dreier seg særlig om deres behov. The Economist kaller Xinjiang for et «kinesisk Tsjetsjenia». Kinas svar er «et terrorproblem». Den arabiske tv-kanalen Al-Jazeera rapporterte for noen uker siden at over 100 mennesker er drept bare de siste månedene i sammenstøt mellom myndigheter og uigurer. Men for Xi Jinping er det viktigste at sammen med Kasakhstan, Tadsjikistan, Turkmenistan, Kirgisistan og Usbekistan, utgjør Kina verdens største naturlige marked med tre milliarder mennesker.

Ikke siden Djengis Khan beveget seg innover i Russland har det vært en slik asiatisk interesse vestover. Men tanken om å reise baklengs den ruta som Marco Polo gjorde for 700 år siden, kan vise seg å bli en øvelse på slak line.

En av talerne på Gansu-konferansen var Nick Boklus, tidligere immigrasjonsminister i Australia. I sitt innlegg hyllet han Kina for landets internasjonale handelsvisjoner. Men samtidig minner han forsiktig om komplikasjonene: «Silkeveien la folkegrupper og økonomi åpen for innflytelse, men også press. Silkeveien var introduksjonen til globaliseringen».

Den nye Silkeveien kan fort bli like farlig som den gamle - med et Kina som er like utsatt som karavanene som krysset ørkenen var for mange hundre år siden.