Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Den nye studierevolusjonen

Studentene vil «shoppe» utdanning, men læresteder nekter å se på studentene som «kunder». Dersom universitetene og høyskolene ikke tar utfordringen, vil andre gjøre det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Framtidas universitet

Den norske universitetsutdanningen skriker etter fornyelse. Med Internett og den nye digitale utviklingen står tradisjonell høyere utdanning foran en total omveltning på få år. Utenlandske læresteder vil opprette filialer og arrangere nettbasert undervisning av høy kvalitet. Uten en rask og målrettet omstilling vil ikke utdanningssektoren i Norge være konkurransedyktig.

Det mener utvalget bak en ny bok som legges fram i dag, «Scenarier.edu». Rapporten er et samarbeid mellom Arbeidsgruppen for digitale læremidler, ledet av Arne Laukholm og Future Preview-leder Terje Osmundsen - Universitetsforlagets tidligere sjef. I utvalget har også Astrid Søgnen, direktør for Skoleetaten i Oslo, sittet. Og utvalgets prognoser gir lite håp for nostalgikere som lengter etter det gode, gamle universitetet.

GJENNOM TRE scenarier, eller skisser til framtidige løsninger, viser utvalget de mulighetene de mener norske høyere læresteder har, dersom de vil overleve i framtida. Sentralt i alle scenariene står digital undervisning over nett - både som øvelsespakker, som interaktiv undervisning og som nettverk av studenter med samme arbeidsmål.

- DET SOM HAR kommet fram, er hvilken læringsrevolusjon som allerede foregår. Og det går stadig raskere. Det er høyst usikkert om dagens universiteter og høyskoler vil overleve, sier Terje Osmundsen.

I et bredbåndsunivers der enhver forelesning raskt og med lave kostnader kan legges ut på nett, trenger ikke studentene sitte i auditoriet for å suge opp kunnskap. Professorene kan kalles opp i senga, på stranden eller i en pause på jobben. Forelesning-on-demand fristiller studentene til å ta til seg «en-til-mange»-undervisning når det passer dem best. Men dersom forelesninger kan være tilgjengelige over nett, er det ikke sikkert man velger å følge en forelesningsrekke fra Blindern om den siste akademiske guru. Man kan like gjerne velge å abonnere på forelesninger av guruen selv. En rekke amerikanske eliteuniversiteter er i ferd med på utvikle Internett-baserte undervisningsopplegg. Universitetene vil internasjonaliseres, enten ved at de franchises - leier ut navnet og opplegget sitt - eller ved at de åpner filialer i nye land. Den nye nettstudenten vil kunne følge forelesninger, gjøre oppgaver, levere og få rettet besvarelser, samt diskutere med medstudenter over nett. De kan også møtes til samlinger.

- DISSE TRENDENE vil løse opp undervisningen. Studenter og næringsliv kjøper kurs de trenger , ikke den pakkeløsningen noen mener de bør ha. Vi vil oppdage at det ikke lenger finnes et skille eller en konflikt mellom universiteter og næringsliv. Skillelinjen går i stedet tvers gjennom universitetsmiljøene, sier Osmundsen.

- Se på stillingsannonsene. Det arbeidsmarkedet etterlyser, er kreative problemløsere. Men er det det universitetene utdanner til? Dersom norske høyskoler ikke leverer den undervisningen studentene vil ha, kjøpe de utdanning et annet sted.

- Men mener dere på alvor at all undervisning kan foregå over nett og via skjerm?

- Slett ikke, sier Arne Laukholm, lederen for Arbeidsgruppa for digitale læremidler.

- Ferdigheter er noe som lett lar seg trene opp via Internett og data. Virtuelle multimedieløsninger kan gi god ferdighetsdrill, men egner seg dårligere til dypere forståelse eller trening i sosial samhandling. Men fordi ferdigheter kan trenes opp via mindre arbeidskrevende nettkurs, vil ressurser i framtida kunne fristilles til mer problemorientert undervisning, sier Laukholm.

- Men vil det ikke kreve store ressurser å lage de digitale læremidlene?

- I en overgangsfase, ja. Men skal universitetene fortsette å være konkurransedyktige, må vi bygge dette opp. De siste fem årene har antallet utenlandsstudenter fordoblet seg, og mye tyder på at det er mange av de beste studentene som reiser ut. Det problemet vil ikke bli mindre dersom de utenlandske lærestedene nå i stedet kommer hit, sier Laukholm.

- Men, sier Osmundsen, det kan hende spesialisering og utveksling av kurs vil bli løsningen.

- ET ANNET PROBLEM vi vil møte, fortsetter Osmundsen, er at vi risikerer at de beste lærerkreftene blir kjøpt opp av private. Den nye nettøkonomien gjør at spesielt dyktige formidlere vil kunne få langt bedre betalt for sine tjenester enn i dag. Bedriftene vil kjøpe seg de kurs de trenger. Ektefellen kan ta språkkurs - barna kan lære historie. Bedriftene kan tilby livslang læring for hele familien som et konkurransefortrinn for å beholde den beste arbeidskraften, sier Osmundsen.