Anmeldelse: The Smile - «A Light for Attracting Attention»

Den nye supergruppa

Det nærmeste du kommer Radiohead akkurat nå.

TIL OSLO: The Smile har gitt ut et strålende album med 13 låter og er klar for Oslo om noen dager. Fra venstre Tom Skinner, Jonny Greenwood og Thom Yorke. Foto: XL Recordings
TIL OSLO: The Smile har gitt ut et strålende album med 13 låter og er klar for Oslo om noen dager. Fra venstre Tom Skinner, Jonny Greenwood og Thom Yorke. Foto: XL Recordings Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

ALBUM: Ryktene er gått foran The Smiles debutalbum, som utmerket godt kan bli stående igjen som ett av årets beste. Singlene som ble sluppet på forhånd var nok til å selge ut Sentrum Scene i Oslo i god tid før konserten førstkommende tirsdag - og altså før albumet kom ut. Heldige er dere som har billett til det som kan bli en konsert for historiebøkene.

«A Light for Attracting Attention»

The Smile

Rock/jazz/psykedelia

Utgitt: 2022
Plateselskap: Self Help Tapes LLP / XL Recordings / Playground

«Nesten Radiohead.»
Se alle anmeldelser

Og hvorfor denne store interessen for et band med et så enkelt navn at det er rart at ingen har tenkt på det før? Det skyldes selvfølgelig at dette er et nytt prosjekt fra briten Thom Yorke (vokal/gitar/bass) og hans Radiohead-kollega Jonny Greenwood (gitar/tangenter) - pluss trommis Tom Skinner fra gruppa Sons of Kemet.

Sistnevntes jazzbakgrunn er ikke til å ta feil av. Han har tatt med seg noen jazzvenner også, og det er kanskje det som bidrar mest til at dette prosjektet tross alt skiller seg noe fra både Radiohead og Yorkes soloutgivelser.

«Supergruppe»

Og - det er sånne konstellasjoner som gjerne får merkelappen «superguppe». Yorkes forrige sideprosjekt var Atoms For Peace sammen med blant andre Flea fra Red Hot Chili Peppers og produsent Nigel Godrich i 2009. De ga ut et album i 2013, men har ellers bare spilt live.

Godrich, som har produsert samtlige av Radioheads album fra mesterverkene «OK Computer» (1997) og «Kid A» (2000) og fram til og med deres siste, «A Moon Shaped Pool» (2016), har også produsert og mikset Yorkes siste «sprell». Godrich kalles gjerne «det sjette Radiohead-medlemmet».

Kunstmusikk

The Smile er et band som ikke likner noen andre band enn - eh, Radiohead! Yorke sier om navnet at det ikke er et smil framkalt av latter, men smilet fra han som ljuger til deg hele tida.

Yorke liker ikke mainstream-musikk, så han lager ikke det. Du kan godt kalle det kunstmusikk, men det yter ikke prosjektet hans full rettferdighet. Det vil si, de fire nevnte herrene er sammen om musikken, mens Yorke står for ordene og kvikke titler som åpningen «The Same», påfølgende «The Opposite» (!), «You Will Never Work In Television Again» og «Skrting On The Surface».

«Jammeband»

The Smile startet som en mulighet for Yorke og Greenwood til å jamme under Covid-tida, og de som fulgte ekstra godt med snappet kanskje opp at de strømmet både bandøvinger og konserter før de nå er «outet».

I tillegg til Yorkes tenorstemme, som ofte slår over i falsett, får Skinners vitale tromming lov til å prege albumet. Bare hør beatet på åpningen på «The Opposite», som er en av flere låter her som faktisk kan minne litt om Ola Kvernbergs grensesprengende Steamdome-prosjekt.

Punk

Greenwoods bakgrunn som filmkomponist kan høres her og der, og i det motsatte hjørnet kommer et par mer punk-/garagerock-inspirerte låter og funk-drevne «The Smoke» med Yorkes frenetiske bassing og blåsere. Her er også synther og sonisk støy. Det er suggererende og til tider hypnotisk.

«Don’t bore us – get to the chorus», synger Yorke i «Open The Floodgates» - ironisk nok på et album som strengt tatt framstår uten et eneste tradisjonelt refreng.

De sporene som huskes aller best er den uimotståelige balladen «Free In The Knowledge», som i mitt hode er en av årets vakreste låter, med en Yorke som synger så sårt han kan, over strykere fra London Contemperary Orchestra:
«I talk to the face in the mirror
But he can't get through
Turns out we’re in this together
Both me and you»

Besnærende

Nest best er «Waving A White Flag», mens avsluttende «Skrting On The Surface» er en besnærende låt som faktisk er blitt framført live av både Radiohead og Atoms For Peace, med et lydbilde som preges av en enkel gitar og Skinners trommer.

Andre enn meg har funnet ut at det er over 2100 dager siden forrige Radiohead-album. Denne utgivelsen er så nær at jeg tror bandets svorne fans vil bli mer enn fornøyd, uansett om det er et annet navn som står på coveret.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer