Den nye sutreklassen

I Norge blir de rike stadig rikere. I takt med formuesøkningen sutrer de oftere og høyere enn før.

BRUKER SUTRINGSFRIHETEN:  Olav Thon mener klimaet i Norge nærmer seg "forholdene i Sovjet"..
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
BRUKER SUTRINGSFRIHETEN: Olav Thon mener klimaet i Norge nærmer seg "forholdene i Sovjet".. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer
Kommentar

ALLE VET AT NORGE er et helvete på jord. At landet egentlig er et sovjetsystem som kveler all frihet, kreativitet og virketrang. Et sted der talent straffes og middelmådighet belønnes. En avkrok hvor firkantede regler, harde skatter og et Kafka-byråkrati gjør profitabel næringsvirksomhet nesten umulig. Som multi-milliardæren Stein-Erik Hagen en gang formulerte det: «Nå er det verre her i landet enn noen gang». For ikke å snakke om skipsreder John Fredriksen. Han ble direkte syk av Norge, og valgte å flytte ut av landet.

DET ER FASCINERENDE å studere hvordan de superrike opplever norsk virkelighet. De fleste av dem har det ikke lett. Mange føler seg forfulgt av misunnelse, den sosialistiske eliten og skattevesenet. Ta f.eks. Olav Thon. Mannen med topplua utløste en debatt etter at han annonserte sin støtte til Fremskrittspartiet i en rekke aviser. Det var til og med noen som sa de nå vil velge andre hoteller enn de som eies av Thon. Det skulle de ikke gjort. Thon var rask på labben og sa det nærmet seg «forholdene i Sovjet» når han ble utskjelt av statsministerens nærmeste (reklamemannen Ketil Try) for å være egoist.

DEN TANKEGANGEN er interessant. Det er altså greit at de superrike gir økonomisk støtte til partier som vil gjøre dem enda rikere, men forkastelig at andre sier de ikke vil kjøpe Thons tjenester og øke hans fortjeneste. Tilfellet er på ingen måte enestående. Tvert imot er det blitt nokså vanlig at toppene i finans og næringsliv reagerer med forferdelse når de får kritikk. De synes å mene at det er en demokratisk rett å ikke bli motsagt.

SLIK TENKER BARE den som lever i en boble og er vant til at omgivelsene består av ja-mennesker. Eller som har et ego på størrelse med Øystein Stray Spetalen. I et intervju med Nettavisen forteller han at han tjente sin første million «da jeg var sånn 16- 17 år engang». Ingen vil da heller benekte at Spetalen er en dyktig pengeflytter. Men det er mindre innlysende at han har enestående politisk innsikt. Skjønt det er Spetalen ikke selv i tvil om. I intervjuet øser han forakt utover norsk politikk og norske politikere. De er korrupte og mangler helt erfaring fra næringslivet og prosjektledelse. Politikerne har heller ikke forstått at fellesskap bygges gjennom premiering, lønn og bonuser. Var det opp til Spetalen skulle Norge bestyres som et investeringsselskap.

FOR NOEN TIÅR siden var kapitalen fornemt tilbaketrukket og øvde sin innflytelse gjennom diskrete kanaler. Det er bra at den nå deltar mer åpent i samfunnsdebatten. Samtidig er det underlig at så mange velger å begrense seg til å bruke sutringsfriheten, for å låne et bergep fra DN-kommentator Kjetil B. Alstadheim. Det kan nemlig umulig være sant at det er så grusomt å være rik i Norge. Mye taler for at det faktisk er nokså gunstig å drive næringsvirksomhet her i landet.

DET ER F.EKS. ET faktum at det blir stadig flere rike her i landet, og de er dessuten rikere enn før. Ti prosent av befolkningen kontrollerer nå 70 prosent av finansformuen, noe som er en klar økning. Den øverste prosenten har mest og er i ferd med å utvikle seg til en klasse av superrike med stor økonomisk og politisk innflytelse. På enkelte målinger er Norge helt i verdenstoppen når det gjelder antall ultrarike i forhold til folketallet. Ifølge Kapitals årlige oversikt bor det nå 180 milliardærer i Norge, og rett bak følger flere hundre med enorme formuer. Norge har for lengst passert Sverige og Danmark når det gjelder rikingtetthet. I seg selv er dette en nokså god pekepinn på at både er mulig å bli- og forbli- rik i dette landet.

EN HELT FERSK rapport fra World Economic Forum viser at Norge er i rask framgang når det gjelder konkurranseevne. Vi er nå på 11. plass på lista som omfatter 148 land. Det høye norske kostnadsnivået kompenseres med at vi er langt fremme teknologisk. Vi har dessuten gode institusjoner, lav korrupsjon, høy stabilitet, lav arbeidsløshet, gode finansmarkeder og et fleksibelt arbeidsmarked. De siste åtte årene er det skapt 250000 arbeidsplasser i privat sektor.

NORGE TRENGER folk som skaper ny virksomhet, eller som utvikler gamle foretak inn i en ny tid. De må gjerne bli rike underveis. Den sure minoriteten som ikke tåler det, er forsvinnende liten. Samtidig forventer vi at de som eier også forstår og opptrer som en del av fellesskapet. Det er faktisk en forutsetning for høy verdiskapning.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.