FOLKESYKDOM?Hva feiler det oss - i verdens rikeste, best utviklede, objektivt minst plagede velferdsstat? Når Erna Solberg snakker om psykiske lidelser som «en av våre store folkesykdommer» er det neppe psykiatri hun mener», skriver Swensen. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix
FOLKESYKDOM?Hva feiler det oss - i verdens rikeste, best utviklede, objektivt minst plagede velferdsstat? Når Erna Solberg snakker om psykiske lidelser som «en av våre store folkesykdommer» er det neppe psykiatri hun mener», skriver Swensen. Illustrasjonsfoto: NTB ScanpixVis mer

Den nye vonde ryggen

Statsministerens nyttårstale om et psykisk lidende, underbehandlet folk kan i verste fall bli selvoppfyllende.

Meninger

«Vondt i ryggen» var den store folkesykdommen da jeg startet som lege. Det var allment akseptert at folk med vond rygg måtte være forsiktige, gjerne ligge til sengs, så ikke ryggen skulle ta skade og plagene bli kroniske. De fleste, tre av fire, oppgir at vi har vondt i ryggen fra tid til annen. Det finnes selvsagt alvorlige ryggsykdommer som trenger spesialistbehandling, men de utgjør et forsvinnende mindretall. I dag vet alle at det ikke finnes fnugg av medisinsk belegg for myten om at man kan ødelegge en normal, kranglevoren rygg ved å bruke den. Dermed har rygglidelser rast nedover på sykefraværs- og uførestatistikker.

Folk flest har gradvis tatt til seg kunnskapen om ryggplager som baksiden av medaljen ved å være et høyreist, litt for bedagelig pattedyr på to ben.

«Psykiske lidelser» er den nye ryggen. Statsministeren klarte i løpet av sin korte nyttårstale å diagnostisere halve det norske folk med en sykdom som ikke er sykdom, men beskrivelsen av et forsøksvis oppegående menneskeliv på to skjelvne ben. Deretter sementerte hun myten - usann og uvitenskapelig - om at daglig strev og brustne forventninger blir til alvorlig psykisk sykdom uten behandling. Vi fikk løfter om flere forebyggende tiltak og terapeutiske lavterskeltilbud som ingen har dokumentert særlig nytte av. «Psykisk helse» er blitt en vekstnæring der det riktignok drypper på de sykeste, men der antall terapeuter og diagnoser, økning i medikamentbruk og polikliniske konsultasjoner til de som er friske nok til å møte hos psykolog i ny og ne, er det som skyter fart.

Hva feiler det oss - i verdens rikeste, best utviklede, objektivt minst plagede velferdsstat? Når Erna Solberg snakker om psykiske lidelser som «en av våre store folkesykdommer» er det neppe psykiatri hun mener. Hun har riktignok støtte i tall som viser at såkalte p-diagnoser topper sykefraværs- og uførestatistikkene, særlig blant de yngste. Men alle leger - og NAV - vet at dette er en diagnostisk, opportunistisk ukultur. Erna Solberg vil også garantert ha fått stukket i hendene utallige rapporter der «psykisk helse hos barn og unge» er kartlagt og resultatene «urovekkende». Som forskerne roper i skogen får de svar. Ja, livet er kjipt.

«Vi må snakke mer om psykisk helse» sier statsministeren. Har hun tenkt på muligheten av at norsk ungdom - og nordmenn i sin alminnelighet - heller bør snakke mindre om psykiske plager og mer om den store verden? Erna Solbergs nyttårstale glemte å nevne de politiske og økonomiske realitetene som truer hele velferdsprosjektet. Også de med «hull i CV-en» må nok forvente å kjempe om jobber nordmenn nødig tar, men som mennesker med en helt annen erfaringsbakgrunn og få forventninger med glede står i kø for å få.