«Sex and the City fra 30-tallet» har Mary McCarthys roman «Gruppen» blitt kalt. Jeg syntes sammenligningen virket søkt, men det skulle vise seg at den passet som en velpleid hånd i en Hermès-hanske.

Fokuset på en velstående venninnegjeng på Manhattan er det samme i serien som i romanen, fokuset på kvinnelig seksualitet, karriereambisjoner og romantiske drømmer likeså. Forfatteren bak «Sex and the City»-bøkene har også fortalt at hun var inspirert av McCarthys roman. Men der karakterene i TV-serien til slutt ender opp som parodier på seg selv, tar McCarthy sine på det varmeste alvor helt til siste side.

Intellektuell størrelse

Mary McCarthy (1912-1989) var selv en toneangivende kvinne i New York fra 1930-tallet. Hun ble uteksaminert fra den prestisjefylte kvinnecolleget Vassal nord i New York i 1933, akkurat som de åtte kvinnene hun skriver om i romanen. Deretter skrev hun seg inn i det viktigste litterære redaksjonene på Manhattan, som «The New York Review of Books».

Jeg ble først klar over McCarthy da hun, portrettert av skuespilleren Janet McTeer, kom svinsende inn i den tyske filosofen Hannah Arendts liv i filmen om sistnevnte fra 2012. Etter en syrlig start blir de to nære venninner og deres livslange korrespondanse er samlet i den anbefalelsesverdige samlingen «Between Friends». Men til tross for McCarthys lysende intellekt, eller kanskje nettopp derfor, er ikke «Gruppen» noen tung bok, selv om den er nesten 500 sider lang.