Den papirløse boka

«Det er ingen ting som tyder på at framtidas romaner - selv de som leses i godstolen - vil være laget av papir. Og denne framtida er allerede kommet.» Forfatter Lasse Tømte skriver om e-bokas inntog.

E-boka - luftslott eller virkelighet?

Andreas Wieses artikkel Boka som ikke finnes i Dagbladet mandag 3. april gir inntrykk av at litteratur er dårligere egnet for internettdistribusjon enn hva tilfellet er med musikk, og at et framtidig nettmarked for litteratur vil bli en slagmark der bare de største overlever. På meg virker det som om Wiese har tenkt litt for dårlig igjennom tingene.

Musikk var tilgjengelig på Internett i rimelig lang tid før platebransjen reagerte på det. De få nerdene som var villige til å sitte ved pc-en for å høre på musikk, ble ikke betraktet som en trussel mot den tradisjonelle omsetningen av cd-er. Først når man kunne brenne sine egne cd-er av stoffet man hadde lastet ned, eller enda verre, laste musikken rett inn på walkmaner for MP3-formatet, skjønte platebransjen at de sto overfor en utfordring. Det var i seineste laget. Nettdistribusjonen utgjør i dag en stor trussel mot den tradisjonelle musikkomsetningen.

Mengden av skjønnlitteratur på Internett er enda mer omfattende enn musikken. I en lang rekke land er det tatt initiativer - til dels i statlig regi - for å gjøre den litterære arven tilgjengelig i elektronisk form, for hurtig nedlasting til pc-er verden over. De ulike virtuelle bibliotekene rundt omkring på nettet rommer titusenvis av litterære verk, fritt tilgjengelig for alle. Inntil videre dreier dette seg hovedsakelig om litteratur som ikke lenger er begrenset av opphavsrettigheter, dvs. verk skrevet av forfattere som har vært døde i minst 70 år. Men det finnes etter hvert også forlag som utelukkende utgir ny skjønnlitteratur i elektronisk form - virtuelle bøker som kan lastes ned over nettet mot relativt rimelig betaling.

I den grad disse bøkene må leses på en pc-skjerm, utgjør de ingen stor trussel mot den tradisjonelle bokomsetningen. En roman leses fortrinnsvis i godstolen, med rødvinsglasset innen rekkevidde, eller man putter den i lomma for å lese den på bussen.

Men det er ingen ting som tyder på at framtidas romaner - selv de som leses i godstolen - vil være laget av papir. Og denne framtida er allerede kommet.

I prinsippet kan en tekst i elektronisk form leses på nær sagt hva som helst som inneholder en prosessor og en skjerm. Eksempelvis er de nye digitale tidsplanleggerne av typen PalmPilot og lignende mer velegnet for romanlesing enn de ser ut som, særlig om man leser på bussen. Sjøl har jeg kommet meg igjennom Joseph Conrads samlede på den måten. Man er med andre ord ikke bundet til en pc for å lese elektroniske tekster.

Firmaet NuvoMedia i USA gjør leseropplevelsen et hakk hvassere. De har laget en håndholdt computer spesialberegnet på lesing av elektroniske bøker, som markedsføres under navnet Rocket eBook. Raketten har en ren og flimmerfri skjerm med bakgrunnslys, man kan velge bokstavtype og størrelse etter behov, man kan til og med understreke tekstpartier og skrive sine egne notater i margen, i tillegg til elementære ting som å søke etter tekstpartier eller slå opp et vanskelig ord i den innebygde ordboka (Websters store) bare ved å trykke på det. Hele greia har omtrent samme størrelse og vekt som en pocketbok, og kan romme inntil 4000 boksider - som man laster ned fra Internett via pc-en. Og disse maskinene er gode å lese på, spesielt for svaksynte. Man ser rett og slett teksten bedre enn i en papirtrykt bok.

Begge disse «dingsene» er eksempler på at litterære ekvivalenter til MP3-spillerne allerede foreligger. Det finnes også andre løsninger. Og det er ingen grunn til å gå ut fra at disse greiene ikke vil få minst like store konsekvenser for bokbransjen som hva MP3-spillerne har fått på musikkområdet.

Skal du ut på reise, kan du få med deg reiselektyre tilsvarende et velutstyrt hjemmebibliotek i lomma. Leser du på senga, slipper du å forstyrre kjæresten med nattbordslampa. Og når du har lest ut bøkene, kan du lagre dem på harddisken på pc-en din og laste ned noen nye. Studenter får med seg hele pensum i én elektronisk bok, der de også har lagt inn sine egne bokmerker, hyperkoblinger og forelesningsnotater. Og om du streker under, margnoterer og kludrer aldri så mye, er selve teksten fortsatt ren og uplettet.

Til tross for alle disse fordelene ved digitale bøker vil nok mange foretrekke bøker i papirform enn så lenge. Det er likevel ingen tvil om at elektroniske bøker snart vil komme som et skred over den tradisjonelle bokbransjen, om den ikke forbereder seg. Microsoft har en digital leser på trappene som de kommer til å legge all sin tyngde bak. I en optimistisk framtidsprognose spår de at omsetningen av digitale bøker kommer til å gå forbi bøker i papirform i løpet av fem år. Og det er ikke helt utenkelig at de kan få rett. I USA og Tyskland finnes allerede nettforlag som utgir elektroniske utgaver av andre forlags papirbøker på lisens, tilpasset de nye lesemaskinene, og de melder om en formidabel økning i omsetningen av disse utgavene.

Den økte utbredelsen av digitale leseinnretninger og elektronisk litteratur som er rundt hjørnet, vil selvfølgelig få konsekvenser for den tradisjonelle bokomsetningen. Men det er ikke nødvendigvis sikkert at den vil danke ut de tradisjonelle aktørene i bokbransjen - det avhenger av hvordan de forholder seg til denne utviklinga.

For en forfatter er det lett å utgi en bok i digital utgave. Foreløpig vil en slik handling neppe kaste stort av seg økonomisk her i Norge, men i USA har flere forfattere opplevd det paradoksale at de elektroniske bøkene deres selger formidabelt samtidig som de drukner i massen av relevant og irrelevant på nettet. Det kommer penger inn på kontoen, men de står utenfor det gode litterære selskap, og må unnvære den litterære anerkjennelsen de ellers eventuelt måtte ha blitt til del om boka hadde utkommet i papirform. Riktignok finnes det spirer til en kritisk funksjon også på Internett. Nyhetsbrev og vevsider fokusert på uavhengig litterær kritikk av elektroniske bokutgaver har sett dagens lys, og fungerer til en viss grad som veivisere i jungelen. Men også på nettet er det de tradisjonelle fora som har størst troverdighet. Nettutgaven av New York Review of Books veier tyngre enn eBookNet, og førstnevnte anmelder ennå ikke elektroniske bøker, selv om de formodentlig snart gjør et unntak for Stephen King.

De tradisjonelle kulturformidlerne har med andre ord ett fortrinn: De har godt rykte. Og dette ryktet vil være gull verdt også for framtidas digitale skribenter. Hvis jeg legger ut boka mi på nettet på egen hånd, kommer den til å drukne fullstendig. Om det derimot eksempelvis er Aschehoug som legger den ut, har den en fair sjanse, med forlagets konsulenter, markedsføringsapparat og gode omdømme i ryggen. Men om dette alternativet foreligger, avhenger av om Aschehoug følger med i timen: hva de gjør for å møte utfordringen fra Microsoft og andre digitale giganter. For den utfordringen kommer.

Eksterne lenker:

RocketBook

E-book forum

Vil du diskutere elektronisk litteratur med andre lesere? Gå til /ordskiftet