Den perfekte kroppen?

- Jeg traff van Damme i dag, han snakket til meg med stål i blikket og dårlig engelsk aksent i stemmen.

CANNES(Dagbladet :på nettet): Jean Claude van Damme og Liv Ullman ankom Cannes samme dag, hvilket skulle bety at det er en viss spennvidde i talentene her nede. Ingen av dem har visstnok hørt om den andre, og begge driter vel i det også, kan jeg tenke meg. Journalistene her nede kan nok også deles inn i to grupper: Ullmann-gruppen og van Damme-gruppen. Selv plasserer jeg meg uten blygsel i sistnevnte. Jeg er, tross alt, profesjonell!

Jean Claude van Damme er et fenomen, riktignok et belgisk sådan, men i så måte er kanskje en norsk kjendis heller ikke «der oppe» - ved siden av Calista & co. Jo da, jeg vet at Liv Ullman har vunnet heder og ære for sånn omtrent hundre år siden, og at hun hater Norge, men hater hun Norge like mye som Lasse Kjus? Det er spørsmålet.

Jeg traff Dorthe Skappel i går. Skjønt, traff og traff, jeg så henne på Stromboli, den norskeste av uterestaurantene på Croisetten. Hun satt der like pen i virkeligheten som på TV, men sikkert med flere lag færre sminke. Hun smilte pent til meg opp til flere ganger, eller i alle fall i min retning. Kanskje hun er skjeløyd? Kanskje var det en annen hun flørtet med allikevel? Nåja, pen var hun i alle fall. Men jeg spurte ikke hva hun gjorde her nede. Jeg er, tross alt, litt sjenert.

Men van Damme og Ullman, det var liksom poenget. De er omtrent like høye, og veier kanskje like mye, men van Damme har mer muskler enn Liv. Det er ikke for ingenting de kaller han (tro det eller ei!) «the muscles from Brussels»!. Men Liv er nok mer intelligent, uten at jeg kjenner henne godt nok til å være helst sikker. Morsommere også, kanskje?

van Damme og jeg

Jeg traff van Damme i dag, han snakket til meg med stål i blikket og dårlig engelsk aksent i stemmen. Han hadde en anelse oransje i håret, og dyre solbriller. Hans neste film skulle handle om en replikant som ikke ville drepe, men ble tvunget til det, kunne han fortelle. Så er altså alt ved det normale også der. For Liv Ullmans film er sikkert om en masse folk som griner og har det generelt veldig vondt.

Likhetene mellom Liv og Jean Claude er, som du skjønner, mange. Så jeg droppet Liv til fordel for muskelmannen fra Brüssel. Jeg fikk jo vite det meste av ham uansett. «Jeg er imot kloning», kunne den veltrente fortelle. Som om noen hadde spurt... Jeg lurer på om tristessen Liv Ullmann - «the lady of bore, from way up north», som en kollega her nede kalte henne - har samme oppfatning?

«God gave me a great body», sa Jean Claude van Damme. Det har jeg i alle fall ennå ikke hørt Liv Ullmann si!

TRAFF VAN DAMME: Skribent Tor Milde.