Den politiske romanen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

LITTERATUR: I forrige uke lanserte Gyldendal sin konkurranse om politiske romaner. Reaksjonen fra toneangivende litterære miljøer ble sterkere enn vi hadde ventet. Vi tar det som et tegn på at vi har truffet en nerve, og at vi faktisk trenger å lufte litt i det litterære huset. Helt misforstått, sier Morgenbladets Bendik Wold. Gammeldags og snevert, mener Syn og Segns Hilde Sandvik. Blant forfatterne mener Nikolaj Frobenius at konkurransen kommer for seint og Anne Oterholm at utlysingen er barnehageaktig. Men hvem er det egentlig som misforstår og er gammeldags her? Er det virkelig snevert å be om romaner som handler om det samfunnet som omgir oss?Bendik Wolds viktigste innvending mot konkurransen er at den politiske romanen allerede fins: Alle romaner handler om politikk, sier han, på samme måte som enhver roman kan sies å handle om individet og eksistensen. Og det er jo vanskelig å motsi, nettopp fordi utsagnet er så selvinnlysende og velmenende at det blir helt meningsløst. Alt handler om alt, og la oss for all del unngå å stikke hodet fram å forsøke å snakke om forskjeller.

HVIS VI HEVER blikket litt og ser i fugleperspektiv på norsk skjønnlitteratur siden sosialrealismens dominans på 1970-tallet, er hovedtrenden ganske tydelig: Vi får mer intimsfære (familien), mer underholdning (krimbølgen) og mer estetisering (språkromanen). Vi er lykkelige for nesten hver eneste roman som er utgitt her i landet. Det er disse som utgjør den imponerende kvaliteten i norsk litteratur per i dag, som vi er stolte av og som vi eksporterer i store mengder til utlandet.Og det ville selvsagt være feil å benekte at det politiske finnes også i dagens norske romaner. Nikolaj Frobenius har soleklart rett når han sier at det er mindre allergi mot det politiske i litteraturen i dag enn på 80- og 90-tallet. Men er det ikke et langt skritt derfra til å hevde at utlysingen kommer for seint og at «politikken og litteraturen har smeltet sammen»? For dem som tilhører de indre litterære kretser ser det sikkert slik ut. De får sin virkelighet beskrevet i omfattende deler av dagens samtidslitteratur. Men hva med alle dem som ikke får det? Det er forbløffende hvor mange områder i den store norske virkeligheten som sjelden, eller aldri, kommer til uttrykk i bøkene på norske forlags skjønnlitterære lister.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer