KOMMENTARER

Den politiske rosehagen

68-opprøret førte til varige, frihetlige samfunnsendringer. Det hadde også autoritære sider, og bar i seg kimen til høyrebølgen, skriver John O. Ege land .

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn Graff Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Det er 50 år siden opprørene i 1968 og det holdes dommedag over de mange politiske prosjektene som sprang ut i tiåret som fulgte. Fasiten er ofte preget av sensorenes politiske ståsted. Som deltakende observatør i denne urolige perioden (se fotnote), er jeg heller ingen upåvirket røst. På den annen side er det maktkritiske perspektivet en sentral del av 68-ideene, og det kan brukes både innover og bakover. Min hovedkonklusjon er at 68-opprøret var langt mer sammensatt og komplekst enn mange kritikere vil ha det til. Og at arven har satt varige spor i dagens samfunn som berører alle mennesker. Arven etter 68-generasjonen er verken helt hvit, helt svart eller særlig rød.

Det er viktig å forstå at protestene i 1968 var et fenomen som slo til i store deler av verden, både i demokratiske og totalitære stater. Studenter og annen ungdom spilte en sentral rolle, men også andre sosiale grupper var sterkt involvert i land som Frankrike, Tsjekkoslovakia og India. Dette er året da Robert Kennedy blir skutt, Richard Nixon velges til USAs president og Sovjet invaderer Tsjekkoslovakia og knuser de sosiale reformene i Praha-våren. De politiske rystelsene som etterhvert finner sted i vestlige land - også i Norge - springer ut av en antiautoritær bølge. Den retter seg først mot strukturer og hierarki i skolevesenet og på universitetene, men sprer seg raskt og med voldsom kraft til nye samfunnsområder. Kravet om større personlig frihet tenner en ild som politiserer den private sfæren. Det kommer krav om en ny og kritisk logikk på områder som før var preget av konsensus eller stillestående moral. Alt blir politikk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer