BLE EN SAK: Manchester Uniteds Rio Ferdinand har tvitret en melding som beskrev Chelsea-back Ashley Cole som en «choc ice», et slangutrykk for å si at noen er svart på utsiden og hvit på innsiden. Det engelske fotballforbundet (FA) åpnet disiplinærsak mot ham. Her fotograferer han med mobiltelefonen.  Foto: Eugene Hoshiko/AP/Scanpix
BLE EN SAK: Manchester Uniteds Rio Ferdinand har tvitret en melding som beskrev Chelsea-back Ashley Cole som en «choc ice», et slangutrykk for å si at noen er svart på utsiden og hvit på innsiden. Det engelske fotballforbundet (FA) åpnet disiplinærsak mot ham. Her fotograferer han med mobiltelefonen. Foto: Eugene Hoshiko/AP/ScanpixVis mer

Den problematiske sosiale teknologien

Sosiale mediers private, men åpne, natur utfordrer grensen mellom hva som er uskyldige ytringer og hva som ikke bør aksepteres som ytringer på nett.

Vi har de siste ukene sett flere eksempler på uheldig, kritikkverdig og muligens straffbare ytringer på Twitter. Blant disse er den 17-årig brite som i skuffelse over stuper Tom Dayles 4 plass i synkronstup tvitret «You let your dad down i hope you know that.» Og la til at han ønsket å drukne Dayley.

Manchester Uniteds Rio Ferdinand har tvitret en melding som beskrev Chelsea-back Ashley Cole som en «choc ice», et slangutrykk for å si at noen er svart på utsiden og hvit på innsiden. Videre kalte den sveitsiske landslagsspilleren og OL-deltageren Michel Morganella en sør-koreansk spiller for mentalt tilbakestående på Twitter. Det kan diskuteres i hvilken grad disse og andre uttalelser er brudd med avtaler og lovverk eller er en form for lojalitetskonflikt. I alle tilfeller er det ukloke ytringer som strider mot hva som anses som greit å si offentlig.

Uheldige uttalelser er ikke noe nytt, og har som regel alltid ført til en form for reaksjon fra overordnede, partnere, konkurrenter eller myndigheter. På Twitter og internett ellers oppleves slikt som langt sterkere på grunn av den enorme spredningen det kan få. Håndteringen av hver enkeltsak varierer. Den britiske 17-årigen ble arrestert, det engelske fotballforbundet (FA) åpnet disiplinærsak mot Rio Ferdinand og den sveitsiske OL-utøveren ble sendt hjem fra konkurransen. I mars i år kunne vi lese om en student i Storbritannia som ble fengslet etter rasistiske twittermeldinger. Mer overraskende er det at Twitter selv nylig lot seg presse av den amerikanske TV-stasjonen NBC til å ekskludere en bruker som var negativ til NBCs OL-dekning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi har få norske eksempler på tilsvarende hendelser. Men én kjent historie er da Sparebank 1 for noen år siden tvitret «Dø, Oslo Sporveier, DØØØ!». Det hele ble håndtert som en intern glipp og ble beklaget. Det fikk ingen andre følger enn litt omtale. Under rettsaken mot Anders Behring Breivik måtte meddommer Thomas Indrebø fratre sin meddommerstilling på grunn av sin kommentar på Internett om at «Dødsstraff er det eneste rettferdige i denne saken!!!!!!!!!!». I disse dager pågår en diskusjon om hvorvidt publisering på blogg/nett er offentlig eller ikke i forbindlese med Eivind Berges oppfordring til politidrap på sin blogg. I hovedsak synes dette (ironisk nok) å skyldes tekniske problemer med datasystemer. Men jeg må si at det er et bekymringsverdig kunnskapsnivå hos en lagmannsrett som om blogg uttaler at den bare «kan leses og kommenteres av andre ved at disse søker og logger seg inn», og en høyesterett som opprettholder en slik kjennelse.

Det er også viktig å se på hva som skjer i kulissene hos de som leverer de ulike plattformene til de sosiale tjenestene vi bruker. Det er en kjent sak at flere lands myndigheter, med USA i spissen, ber om utlevering av brukerdata fra de største sosiale kanalene. Blant annet vet vi at Amerikanske myndigheter fikk Twitter til å utlevere private data fra det Islandske Alltingsmedlemmet Birgitta Jonsdottir på grunn av hennes rolle som talsperson for Wikileaks.

Eksemplene over har i utgangspunktet lite med hverandre å gjøre. Men de forteller oss at vi fortsatt har store utfordringer knyttet til hvordan vi skal bruke Internett og sosiale medier. Det tar tid å tilpasse seg informasjonsalderen, og teknologien utvikler seg i langt større fart enn de juridiske systemene som skal opprettholde lov og orden. I mangel på en lovgivende makt med tilstrekkelig kunnskap om teknologi blir det derfor viktigere for enkeltpersoner å vise økt toleranse og tilegne seg mer kunnskap.

Jeg tror vi i større grad må akseptere noen personlige feilgrep. Overordnede og lovgivere bør utvise raushet overfor enkeltpersoner. Man fortjener en sjanse til å rette opp egne bommerter.

Overdrevent strenge sanksjoner hvis hovedhensikt er å avskrekke andre aktører, eller begrensninger på selve mediene i håp om å gjenvinne kontroll, er direkte negativt for utviklingen av et åpent nett til alles beste. Det skal ikke mange historier om misbruk av persondata eller urettmessig stenging av kontoer før tilliten til de store aktørene rakner.

Erfaring tilsier at den beste måten å påvirke er gjennom økt deltagelse. Slik er vi flere som kan si i fra når myndighetene mangler kunnskap eller misbruker sin makt. Vi må også si fra når selskaper som Twitter, Facebook, Google eller andre misbruker den tillit vi har vist ved å la dem håndtere våre personlige data. Det finnes gode, men lite brukte, alternativer til de største. Bare vissheten om at vi forbrukere kan bytte, er et viktig pressmiddel.

Det er et tydelig behov for opplæring også blant dem som ikke jobber med Internett daglig. Flere trenger økt forståelse for dagens åpne informasjonsflyt.

Som fagperson som arbeider med Internett til daglig ser jeg med bekymring på den offentlige forvaltningens treghet til å tilegne seg nødvendig oversikt over dagens teknologi, hvordan den fungerer og hvilke konsekvenser vi kan se når noen bryter nettets uskrevne regler og lover. Jeg vil derfor anbefale på det sterkeste at dette blir satt på agendaen når sommerferiens regndråper tørker bort på statsforvaltningens skuldre.

Følg oss på Twitter