Thomas Bernhard:

Den rasende mannen

I «Trær som faller» skjeller Thomas Bernhard ut alt og alle. Det har han blitt elsket for.

EDDER OG GALLE: Thomas Bernhards utskjelliger av Wiens kulturelle elite i «Trær som faller» settes opp på Nationaltheatret, med blant annet Anders Mordal, Øystein Røger og Bjørn Floberg. Men hvorfor er den hatefulle mannen så elsket? Foto: Erik Aavatsmark/Nationaltheatret
EDDER OG GALLE: Thomas Bernhards utskjelliger av Wiens kulturelle elite i «Trær som faller» settes opp på Nationaltheatret, med blant annet Anders Mordal, Øystein Røger og Bjørn Floberg. Men hvorfor er den hatefulle mannen så elsket? Foto: Erik Aavatsmark/Nationaltheatret Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Denne artikkelen stod opprinnelig på trykk 22. januar 2011.

-

Hvorfor så sint?

Det var det jeg tenkte første gang jeg leste Thomas Bernhards «Trær som faller» fra 1984, et vedvarende vulkanutbrudd over nær to hundre sider der forfatteren øser edder og galle ut over alt og alle som omgir ham. De indre harangene stammer fra jeg-personen, som sitter i en ørelappsstol under et «kunstnerisk aftensmåltid» - konstant skrevet med spottende anførselstegn - hos ekteparet Auersberger, et midtpunkt i Wiens kulturelle elite, der hele selskapet venter på en av skuespillerne ved Burgteatret, som skal ankomme når han er ferdig med å spille hovedrollen i Ibsens «Vildanden». «Måten han sa potetsalat på (...) hadde nesten gjort meg kvalm», tenker fortelleren om sin vert. Gjestene omtaler han som «disse reddsomme, løgnaktige, mislykkede kunstnullene». Og så videre, og så videre.

I kveld er det premiere på «Trær som faller» på Nationaltheatret. Og jeg har dermed fått nok en sjanse til å finne ut hva som er så storveies med den gamle grinebiteren. Det har seg nemlig slik at påfallende mange av mine venner elsker Thomas Bernhard. Disse hyggelige menneskene synes ikke å få nok av hans endeløse forargelser og fornærmelser. For meg er han streng og snever. For dem er han en helt. Nå vil jeg finne ut hvorfor.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer