Når jeg ser opplagstallene rase nedover i norsk og internasjonal presse, spør jeg meg hva de som vender papiravisene ryggen vil kunne gå glipp av. Selv lærte jeg å lese av overskriftene i gamle Nidaros. De fleste lesere vil vel si at de har en allsidig oversikt over status i så vel lokalsamfunnet som verden for øvrig når de legger fra seg den daglige avis. Vi spør gjerne: Hva sto det i avisen i dag? Hvem er født, hvem er død, vant Northug igjen, kommer Riksteatret, er det møte i vellet, blir det bru over sundet, har Obama tatt de grådige bankfolkene fatt, er det krig i Østen?

Det er denne daglige pakken av redigerte nyheter som er avisens styrke. Det er den som skaper leseropplevelsen av at «stunden er min». Avisens styrke er den brede informasjon som springer ut av sidene. Man føler seg oppdatert som samfunnsborger når man er igjennom den.

Nå trues denne institusjonen fra mange kanter. Her i landet raser salget av løssalgsaviser nedover, mens nettavisene øker. Schibsted gjennomlever dramatiske rystelser. Tradisjonsrike amerikanske aviser avvikler papirutgaven og satser på nett. I New York selger New York Times den nye skyskraperen samtidig som avisen allierer seg med en mexicansk mangemilliardær. Los Angeles Times og Chicago Tribune med sine århundrelange tradisjoner er i store vansker. I Tyskland tar Jürgen Habermas til orde for at staten må støtte Frankfurter Allgemeine og andre kvalitetsaviser slik at de kan fortsette i papir.