Den religiøse giften leder til massevold

Jihadismen lever og formerer seg, skarp økning i religiøse konflikter.

SØRGER: En slektning av en av ofrene for en av eksplosjonene på Sri Lanka April. Foto: REUTERS/Dinuka Liyanawatte
SØRGER: En slektning av en av ofrene for en av eksplosjonene på Sri Lanka April. Foto: REUTERS/Dinuka LiyanawatteVis mer
Kommentar

For noen dager siden var det ikke mange som hadde hørt om islamistgruppa National Thowheeth Jama´ath (NTJ). Den dukket opp i offentligheten i 2016 da gruppas leder Abdul Razik ble pågrepet og siktet for å ha oppfordret til rasisme. I fjor kom den i søkelyset etter å ha vandalisert buddhiststatuer. Nå hevder myndighetene i Sri Lanka at NTJ første påskedag sendte ut sju selvmordsbombere som sprengte seg selv i lufta, drepte nærmere 300 mennesker og skadet over 500 i tre kirker og tre hoteller.

Ingen terrorgruppe har til nå påtatt seg ansvaret for massemordet på Sri Lanka. Når landets myndigheter - i hvert fall deler av den - knyttet terroren til islamister, har det sammenheng med en etterretningsrapport som en høytstående politisjef sendte rundt ti dager før angrepene. I denne rapporten het det at NTJ planla å gjennomføre selvmordsangrep på viktige kirker. Rapporten sirkulerte i kretsen rundt president Maithripala Sirisena, men skal ikke ha nådd statsminister Ranil Wickremesinghe eller de øvrige statsrådene i regjeringen. Forholdet mellom presidenten og statsministeren er iskaldt etter presidenten i oktober overraskende kastet statsministeren, som deretter ble gjeninnsatt av høyesterett.

EKSPLOSJON: En video viser en minivan eksplodere ved St Anthony's Shrine i Sri Lanka mandag. Video: AP Vis mer

Terrorangrepet i Sri Lanka er blant de største og mest komplekse som er gjennomført de senere årene. Derfor reises det nå spørsmål om hvordan en liten og ukjent gruppe som National Thowheeth Jama`ath kunne ha ressurser til å planlegge og iverksette en terroraksjon som rettet seg mot seks ulike mål, som involverte sju selvmordsbombere og langt flere hjelpere. Til nå er 24 personer arrestert i forbindelse med sprengningene.

I Vesten har terrorgrupper som IS og Al-Qaida i økende grad gått over til aksjoner som krever liten planlegging, enkel logistikk og lett tilgjengelige våpen som kniver og lastebiler. Myndighetenes antiterror-innsats har gjort det for vanskelig å bruke avanserte våpen og sprengstoff, og viktige offentlige områder er gjerne bevoktet av væpnet politi.

Sri Lanka har en lavere grad av sikkerhet og er preget av skarpe politiske motsetninger som gjør at mange ikke har tillit til myndighetene. Et slikt politisk landskap gjør det lettere for terroristene. Likevel må det reises spørsmål om NTJ har fått hjelp utenfra. Enten direkte fra IS eller Al Qaida, eller fra hjemvendte fremmedkrigere som kommer fra Sri Lanka.

Sri Lanka - et særdeles vakkert land som også blir kalt «Indias Tåre» - er et av de mest voldelige stedene på jorda. Fra 1971 til 2009, i nesten førti år, var landet preget av opprør, borgerkrig og blodige gjengjeldelser fra myndighetene. Da JVP, en radikal marxistisk gruppe, to ganger prøvde å ta makten, mistet opptil 80 000 mennesker livet og mange tusen er ennå savnet. Borgerkrigen mellom regjeringen og den tamilske LTTE-geriljaen medførte et tap på 100 000 menneskeliv før geriljaen var beseiret.

Det hører med til historien at det var LTTE, også kjent som de tamilske tigrene, som oppfant bombebeltet og utviklet selvmordsbombing som strategi. LTTE brukte også barnesoldater i kampen mot regjeringen og innad blant tamilske opposisjonelle.

Den siste tida har det vært tydelige tegn til økning i religiøse spenninger på Sri Lanka. Blant landets 22 millioner innbyggere er mer enn 70 prosent buddhister, hinduer utgjør 12 prosent, muslimene rundt 10 prosent og de kristne 6 prosent. Buddhistiske nasjonalister har utført angrep både på moskeer og kirker, og generelt krymper rommet for trosfrihet og trosutøvelse.

Utviklingen er på ingen måte enestående for Sri Lanka. Mange steder i Asia er religiøse minoriteter under angrep eller politisk press. I løpet av det siste året har grupper lojale til IS utført bombing av kirker både i Indonesia og Filippinene. I India har ledende hindu-politikere kommet med stadig sterkere angrep på kristne og muslimer. I Pakistan, Afghanistan og Bangladesh øker forfølgelsen av kristne, mens Myanmar på grusomste måte kvitter seg med den muslimske Rohingya-minoriteten. Overalt er ideen om en sekulær stat med trosfrihet for alle, i tilbakegang.

Dette er en situasjon som er skapt for religiøse terrorister. At IS har mistet sitt «kalifat» i Syria og Irak, betyr på ingen måte at faren er over. I en fersk rapport fra Center for Strategic & International Studies (CSIS) pekes det på at antall salafi-jihadister fremdeles er meget høyt. Ifølge rapporten er det idag mellom 100.000 og 250.000 personer som er knyttet til grupper med en jihadistisk profil. Globalt var det i 2018 67 slike grupper. Ikke alle disse personene kan betegnes som krigere, og mange av gruppene har primært lokale mål og har ikke operativ rekkevidde til vestlige land.

Angrepene på kirkene i Sri Lanka og andre steder i Asia, følger en typisk IS-strategi. Målet har stor symbolsk verdi, det rommer mange mennesker og er dårlig eller ikke beskyttet. At det siste angrepet skjer i et samfunn med store religiøse og politiske spenninger, er heller ingen tilfeldighet. Terrorismens mål er alltid å rive i stykker tillit og samhold mellom mennesker og myndigheter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.