VIKTIG SKILLE: Mitt inntrykk er at sterke religionskritikere – som Zahid Ali – i minimal grad skiller mellom oppdragelse og indoktrinering, skriver Espen Ottosen. Foto: Sara Johannessen  / NTB Scanpix
VIKTIG SKILLE: Mitt inntrykk er at sterke religionskritikere – som Zahid Ali – i minimal grad skiller mellom oppdragelse og indoktrinering, skriver Espen Ottosen. Foto: Sara Johannessen  / NTB ScanpixVis mer

Den religiøse indoktrineringen

Foreldre har et ansvar for å gi sine barn en oppdragelse i samsvar med deres egne verdier og livssyn.

Meninger

Jeg er helt enig med Dag Øistein Endsjø i at barn har religionsfrihet. Men Endsjø bør ikke late som om det alltid er enkelt å skille mellom «indoktringering» og «oppdragelse».

Komiker Zahid Ali hevdet i en kronikk i Aftenposten at det burde være «forbudt for foreldre å tvinge barna til å ‹lære› seg religionen» og «å bedrive religiøs indoktrinering av barna sine». Han skrev som om det bare fantes to alternativer: Enten møter man barn med en selvutslettende nøytralitet og gir barnet friheten til «å velge selv», eller så prakker man sin egen religion på barna sine – altså indoktrinerer dem.

På den bakgrunn protesterte jeg mot kronikken. Det er ingen tvil om at foreldre har et ansvar for å gi sine barn en oppdragelse i samsvar med deres egne verdier og livssyn.

Så er jeg helt enig med Endsjø i at «menneskerettighetene opererer altså med en balanse mellom barnas egen religionsfrihet og foreldrenes rett til å veilede og oppdra sine barn i religionen». Ingenting av det Zahid Ali skrev, tydet på at han var opptatt av denne balansen. Han skrev at «førtidsmisjonering er en uting», og vil at det skal være «forbudt for foreldre å bedrive religiøs indoktrinering av barna sine». Men hvorfor etterlyse et forbud mot noe som allerede er i strid med menneskerettighetene?

Mitt inntrykk er at sterke religionskritikere – som Zahid Ali – i minimal grad skiller mellom oppdragelse og indoktrinering. Det skyldes en sterk overbevisning om at all religion er skadelig, eller som Ali sier: «Religion er steining av fornuften.»

Jeg tror heller ikke det alltid er så enkelt å påvise hvor grensen går mellom oppdragelse og indoktrinering. Kanskje Endsjø kan tenke seg å utdype det? Hans innlegg inneholder ingen konkretiseringer. Noe annet er det selvsagt med begrepet «tvang». Det er klart at kristne foreldre bør respektere at barn ikke ønsker å være med på en gudstjeneste, selv om det er forskjell på hvor naturlig det er at femåring bestemmer selv og en femtenåring gjør det.