En dans på roser? I virkeligheten ser kjærligheten kanskje litt annerledes ut en det romantiske idealet vi har skapt oss.
En dans på roser? I virkeligheten ser kjærligheten kanskje litt annerledes ut en det romantiske idealet vi har skapt oss.Vis mer

Den romantiske drømmen tar livet av parforholdet

Burde vi egentlig bruke Valentinsdagen på å dyrke romantikken?

Meninger

Det siste året har omtrent 10 000 norske par gått fra hverandre. Burde vi derfor bruke Valentinsdagen på å dyrke romantikken og lidenskapen? Blomster og romantiske middager er selvsagt hyggelig. Men hvis målet er å pleie forholdet, bør vi nok heller rette et kritisk blikk mot den romantiske drømmen. Mye tyder nemlig på at det er denne som dreper de langvarige parforholdene.

Vår idé om romantisk kjærlighet bygger på drømmen om at forelskelse og begjær skal fungere både som kickstarter og lim i parforholdet. Den heftige forelskelsesrusen som fører de to elskende sammen, skal også binde dem sammen over tid. Derfor er vi besatt på å finne den ene rette, som får blodet til på bruse så intenst at vi skal kunne begjære personen resten av livet. Problemet er at blodet sjeldent bruser livet ut, samme hvor fantastisk partneren vår måtte være.

Det romantiske kjærlighetsidealet sikter mot en syntes mellom trygghet og begjær, som vanskelig lar seg realisere i et langvarig forhold. Mens forelskelse og begjær næres av spenning og uoverstigelige vanskeligheter, næres langvarige forhold av trygghet, tillit og stabilitet. Problemet er at denne siste blandingen fungerer som en brannslukker på de intense følelsene.

Hvorfor måtte Shakespeare la Romeo og Julie dø rett etter at de omsider hadde fått hverandre? Fordi lidenskapen ville flatet ut dersom paret hadde fått anledning til å utvikle en mer stabil relasjon. I de Hollywoodfilmene som vi er flasket opp på, avsluttes også historien rett etter at paret har fått hverandre. Men det er en vesentlig forskjell. Filmene gir inntrykk av at paret lever videre i den rosa drømmen, og skaper derfor en illusjon om at den intense lidenskapen er noe som kan vare livet ut med én og samme person.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men alle som har levd en stund vet jo at en forelskelse stort sett gir seg etter to år, og at de virkelige utfordringene kommer når man skal leve sammen som et par.

Når den voldsomme forelskelsen legger seg og småbarn og hverdagsliv tar nakkegrep på romantikken, forventes det at paret gjør et stykke arbeid for å holde liv i de intense følelsene. Da står et korps av sexologer og parterapeuter klare til å gi oss råd om hvordan vi best kan dyrke romantikken i en travel hverdag og piffe opp et skrantende sexliv.

Rådene handler gjerne om å prioritere romantikk og sex, ved å dra på en romantisk storbyferie eller å få sex inn i kalenderen. Eller så handler de om å simulere den opprinnelige spenningen, ved å late som om man er to fremmede som møtes på kafé eller ved å kle seg i pirrende klær. Men når statsledere med 14 timers arbeidsdag har tid til risikable utenomekteskapelige forhold, så virker det absurd at norske småbarnsforeldre ikke skulle ha tid til sex. Og det hjelper lite med skapet fullt av Lateks-neglisjeer dersom lysten mangler.

Sexologene og parterapeutene tar feil. Det at disse sex- og samlivsrådene er gjengangere på avisenes forsider viser jo at tipsene ikke virker. I stedet for å kaste bort tid og penger på ubrukelige tips, burde vi ha tatt inn over oss at begjærets flyktige natur vanskelig lar seg endre. Vi burde ha lyttet til den franske filosofen Pascal Bruckner som hevder at «ideen om at seksuell lyst varer en av de største illusjonene i vår tid». Men på dette øret er vi døve. Vi tviholder heller på den romantiske drømmen om evig lidenskap.

I stedet for å ta inn over oss at intens lidenskap og familieliv vanskelig lar seg forene, og at vi på et punkt i livet blir nødt til å velge mellom de to, tenker vi at begjæret ikke lar seg gjenopplive fordi vi likevel ikke har funnet den rette. Og så kaster vi oss ut i jakten på en ny og bedre drømmepartner. Men det andre samlivet varer enda kortere enn det første. Mine og dine barn legger ikke akkurat til rette for at romantikken og lidenskapen blir langvarig.

Paradoksalt nok er det altså drømmen om evig lidenskap og romantikk som tar knekken på det livslange kjærlighetsforholdet.

Gruppen av enslige vokser i takt med samfunnets stadig mer intense hyllest til romantikken og lidenskapen. Og ensomheten rammer ikke bare dem som aldri greier å skaffe seg en partner. Den rammer også alle som har kastet seg på seriemonogamiets karusell. Pausene mellom forholdene kan jo vare i flere år.

Jo flere som lar begjær og lidenskap seire over ønsket om et langvarig forhold, jo større blir også forvirringen i sjekkemarkedet. Hva vil den andre egentlig? Bare ha det moro, eller inngå nok et forpliktende forhold? Kan mannen egentlig stole på kvinnen som sier hun vil noe seriøst, men som fortsatt er hekta på sjekkeappen Tinder? Eller bruker hun ham bare som tidtrøyte inntil drømmemannen dukker opp på iPhone-skjermen?

I mange tilfeller er det selvsagt riktig og viktig og bryte ut av et forhold, og et brudd kan skyldes mye annet enn manglende lidenskap og begjær. Men bryter du opp fordi du drømmer om å finne en partner som skal få blodet til å bruse livet ut, risikerer du å bli fryktelig skuffet.

Gitt lidenskapens flyktige natur, lar den seg ikke kombinere med noe langvarig. Vi må derfor ta et valg. Den som velger det heftige begjæret, må tåle stadig utskiftning av partnere og noen doser forvirring og ensomhet. Den som velger tryggheten og det langvarige forholdet, må utholde et liv på lavpuls -- og kanskje feire Valentins med fiskegrateng og revne gulrøtter. Til gjengjeld er hverdagsmat og lav puls det beste for helsa i det lange løp. Happy Valentine’s Day!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook