Den russiske bjørn sover ikke

STEMNINGEN VAR

høytidsfull da presidentene Bush og Putin i fjor undertegnet en nedrustningsavtale i Moskva. Avtalen for kjernefysiske, strategiske reduksjoner «The Strategic Offensive Reduction Treaty (SORT)» ble av mange sett på som det endelige beviset på at den kalde krigen er over. Avslutningen kan nå ha blitt utsatt. Russlands gamle kaldkrigshauker kunne i dag ikke vært mer fornøyd med landets splitter nye kjernevåpensatsing.

Russland har slitt med å opprettholde sitt enorme, men skratende kjernefysiske arsenal. Landet har derfor ivret sterkt for forpliktende, verifiserbare avtaler med USA om gjensidige reduksjoner. Men amerikanerne vil det annerledes. Bush-administrasjonens inngrodde mistillit til forpliktende rustningskontroll, og renessansen kjernevåpen opplever i amerikansk sikkerhetstekning, umuliggjør skikkelige reduksjonsavtaler mellom landene.

UTOVER ENIGHET

om at antallet operative strategiske våpen skal være mellom 1700-2200 i 2012, er SORT-avtalen svært generell og uforpliktende. Den er utformet etter amerikanernes ønske om militær fleksibilitet og operative handlingsrom

- konvensjonelle som kjernefysiske.

Ikke et eneste våpen - eller et eneste gram av spaltbart materiale - vil bli destruert som følge av avtalen, og partene kan beholde så mange kjernevåpen på lager som de ønsker. Inspeksjoner er utelatt. Avtalen er så fleksibel at det faktisk er vanskelig å se hvordan den kan brytes.

Amerikanske sikkerhetspolitiske doktriner vektlegger dessuten kjernevåpen som aldri før. Landet kan nå komme til å bruke kjernevåpen for å angripe mål som ikke kan ødelegges med konvensjonelle eksplosiver (eksempelvis bunkere eller lagre av biologiske våpen i fjell), for å svare eventuelle angripere som bruker nukleære, biologiske eller kjemiske våpen, og for å svare på mulige overraskelsesangrep, også konvensjonelle. Samtidig er det lagt til rette for en utstrakt kjernefysisk infrastruktur og forskningsaktivitet, blant annet på små, presisjonsstyrte kjernevåpen (såkalte «mini-nukes»).

DEN RUSSISKE DUMAEN

takker nå for sist. Da SORT-avtalen skulle ratifiseres i mai i år, fremmet russiske parlamentarikere en rekke krav. Dette er et nytt trekk. Ifølge Alexander Nikitin, direktør Senteret for politiske og internasjonale studier i Moskva, er betingelsene en direkte konsekvens av russisk misnøye med det kjernefysiske strategiske forholdet til USA.

Tre måneder etter at SORT trer i kraft må Putin informere Dumaen om Russlands nye moderniseringsprogram for strategiske kjernefysiske missiler. Russlands regjering må dessuten årlig rapportere om status og kapasiteter for landets laboratorier og testanlegg i den kjernefysiske sektoren. I sum, Russland svarer der USA taler.

Men dette peker i retning av at også Russland vil satse stort på kjernevåpen framover, på tross av sine forpliktelser under ikkespredningsavtalen om å ruste ned - for på sikt å eliminere alle kjernevåpen. I forbindelse med ratifiseringen, trakk Dumaen opp flere scenarier hvor Russland kan trekke seg fra hele SORT-avtalen. At Russland vil gå ut av avtalen dersom motparten bryter den, overrasker ikke. Verre er det at landet kan komme til å trekke seg fra nedrustningsavtalen dersom «andre stater, eller grupper av stater utvikler rakettforsvarssystemer som kan redusere effektiviteten til landets strategiske kjernefysiske styrker».

I REALITETEN

betyr dette at Russland når som helst fritt kan trekke seg fra nedrustningsavtalen: Bush-administrasjonen planlegger å ha deler av sitt missilforsvar operativt innen høsten 2004 - rett i forkant av det amerikanske presidentvalget. Resten av NATO holder ufortrødent fram med å utrede hvordan alliansen best kan implementere sitt rakettforsvarssystem.

Skal tro om opprettholdte russiske kjernevåpenarsenaler inngår i NATOs planlegging og analyser? Tingene blir ikke bedre av at Russland forbeholder seg retten til å gå ut av avtalen dersom andre land øker sine strategiske, offensive styrker. Her kan også kinesiske kjernefysiske prioriteringer spille inn.

Russland har, i motsetning til USA, ratifisert prøvestansavtalen som forbyr kjernefysiske tester til vanns, til lands og i luften. Forslaget, fremmet av russiske militære, om å gjenoppta kjernevåpentester på øya Novaya Zemlja i Barentshavet, må derfor karakteriseres som ønsketenkning. Enn så lenge. Russland kan komme til å argumentere for at forbudet mot testing kun gjelder dersom Prøvestansavtalen faktisk trår i kraft.

DETTE KAN IKKE SKJE

før USA ratifiserer avtalen, sammen med stater som Kina, India, Pakistan og Israel. Republikanske hauker i det amerikanske senatet har lenge kjempet hardt mot en avtale de mener vil svekke amerikansk forsvarsevne - og dermed sikkerhet. De kan virkelig være i ferd med å vinne kampen.

Dersom Bush vinner presidentvalget, er det flere trekk som peker i retning av USA kommer til å gjenoppta testing av sine kjernevåpen. Skjer det, er prøvestansavtalen definitivt død, og Russland kan gå tilbake på tidligere forpliktelser.

I desember i fjor ble det dessuten klart at Russland vil beholde sin største og mest fryktinngytende interkontinentale atomrakettype i to nye tiår. Rakettene skulle opprinnelig skrotes i henhold til START-II, en nedrustningsavtale som er død etter at USA trakk seg fra ABM-avtalen (the Anti Ballistic Missile Treaty). Topper i det russiske forsvaret har dessuten argumentert for at Russland, som USA, skal utvikle «mini-nukes» for å sikre landet et spekter av kjernefysiske kapasiteter. Russland har - igjen i likhet med USA - nå åpnet for å kunne bruke kjernevåpen først i krisesituasjoner.

RUSSERNE SER

nok flere grunner til å opprettholde sine kjernevåpenarsenaler. Men stormaktsstatus, NATO-utvidelse og forfallet i de russiske konvensjonelle styrkene til tross: Måten Bush jr. hanskes med egne og andres kjernevåpen på, har igjen virkelig vekket den russiske atombjørnen.