DEBATT

Den selvoppfyllende profetkrenkelsen

Vi bestemmer selv om vi vil la de ondsinnede løgnene om Charlie Hebdo bli sanne.

ANTIRASISTISK: Ikke lyv om Charlie Hebdo, skriver artikkelforfatteren. EPA/JEAN-CHRISTOPHE BOTT
ANTIRASISTISK: Ikke lyv om Charlie Hebdo, skriver artikkelforfatteren. EPA/JEAN-CHRISTOPHE BOTT Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Hei, du hovedsaklig hvite middelklassemann og -kvinne, et eller annet sted til venstre for Heikki Holmås på den politiske skalaen. Det er deg jeg henvender meg til, for det er deg jeg ser dele disse beskyldningene på sosiale medier, det er deg jeg ser videreformidle visse karikerte kronikker tankeløse thinkpieces. Hovedsaklig fra amerikanske skribenter uten et snev av innsikt i fransk eller europeisk virkelighet, med et klart budskap (noen ganger pakket syltynt inn mellom brede linjer):   Charlie Hebdos karikaturer var rasistiske og/eller stigmatiserende mot muslimer.  

Vet dere hva? Om dere fortsetter slik, får dere dessverre rett til sist. For alle med et snev av innsikt i konteksten til karikaturene, med elementær kjennskap til det politiske ståstedet og den særegne franske satiriske tradisjonen Charlie Hebdo opererte i, prøver å fortelle dere og resten av verden hva disse karikaturene egentlig representerte, men alt dette drukner i støyen deres.

Ja, tatt ut av kontekst kan særlig enkelte Charlie Hebdo-karikaturer fremstå som grovt rasistiske. Om man ikke vet at tegningen av Frankrikes tidligere justisminister Christiane Taubira (født i Fransk Guyana) er et krasst angrep på høyreekstreme Front Nationals primitive, grovt rasistiske sammenligning av Taubira og en ape, blir den jo til en rasistisk karikatur. Det samme gjelder tegningen av Boko Haram-barnebruder som skriker opp om barnebidrag. I realiteten en parodi på det samme franske ekstremhøyres fremstilling av forstadenes NAVere, tatt så langt ut i det absurde som mulig. Så langt ut i det absurde at det er underlig at noen kan ta den bokstavelig, tegnet som den er i den helt åpenbart bevisst smakløse streken som var magasinets stil og tone.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.