Den siste Grinibrakka

«Varr'u redd? Ornt'li redd?»

Skoleungdom stiller mange spørsmål til omviserne, tidligere Grini-fanger, i det vesle Grinimuseet like utenfor gjerdet til Ila landsfengsel.

Skoleklassene som kommer sitter stuet sammen på golvet i det røde huset som fra 1941 til 1945 var mottakelsesrommet for Grini-fanger, der til sammen 20000 ble registrert. Både dette og rommet innenfor huser i dag dokumentasjon fra Grini-leiren. Alt fra tyske opprop og gjenstander fangene laget under krigen, til litteratur, bilder, våpen og oversikt over matrasjonen. Den var ikke rar, dagens tenåringer steiler nok over at ukerasjonen av pålegg var 50 g geitost, middagen dårlig suppe, kokt på gammel, til dels råtten kålrabi.

  • Fortsatt, mer enn 50 år etter at de siste krigsfangene slapp ut, og Grini ble omgjort til Ilebu, fengsel for landssvikere, strømmer interesserte til, flere enn museet har plass til.
  • Alle Grinibrakkene, de fleste bygd av fangene selv, ble i materialmangelens tid etter krigen flyttet og brukt til andre formål. Brakka som Vårvik Lien er blitt interessert i, har siden 1952 stått på Kadettangen, kloss inntil E18 i Sandvika. Nå er den vernet.
  • De er ikke mindre interesserte, de tidligere Grini-fangene, blant dem Ole Morten Smith-Housken, som bruker fritida til å videregi historien. Den store brakka vil gi hardt tiltrengt plass til museet. Den vil dessuten ha stor symbolverdi og bidra til de besøkendes innlevelsesevne. Brakkene inneholdt som regel ni rom med 20 fanger i hvert. Men i tyskernes travleste tid måtte langt flere stappes inn. Da lå fangene både på golv og bord.
  • Kan noen i Bærum kommunestyre gå imot at brakka kommertilbake til Grini? Neppe.

Det står nå foran en bedring, hvis kommunestyret i Bærum i kveld klubber gjennom Sp-politikeren Liv Hilde Vårvik Liens forslag om å flytte den siste godt bevarte Grinibrakka fra Sandvika til museumsområdet.

En av dem som mener at det er av nasjonal verdi å flytte den dit den hører hjemme, er tidligere riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen, som fungerer som rådgiver i saken.

Den er ikke vakker, brakka ved E18. Lang, grå og slitt. Like lite vakker som historien den gjemmer på.

Skjønt, det er også gode minner fra årene på brakka. Om samhold og solidaritet i kampen mot en felles fiende.