Den siste mannsbastionen

FORSVARET: Det er et demokratisk problem at en av Norges største offentlige etater nesten utelukkende rekrutterer medarbeidere fra ett kjønn.

DENNE UKA innrulles alle 17 år gamle jenter i Forsvarets registre. Våren neste år vil disse jentene få innkalling til sesjon. Det er riktignok frivillig å møte, men vi kan forvente oss en oppmøteprosent på omkring 40. Oppløftende, og på høy tid. Men holder det?Forsvaret er nemlig intet mindre enn nasjonens siste mannsbastion. Det er både et demokratisk og praktisk problem at en av våre største offentlige etater nesten utelukkende rekrutterer medarbeidere fra ett kjønn. Forsvarets oppgaver tiltar i kompleksitet, og krever derfor en stadig mer sammensatt organisasjon. Det er avgjørende for tilliten og den folkelige forankringen at vi har et mangfold i organisasjonen som reflekterer befolkningen. Det er også avgjørende for at de nasjonale og internasjonale oppgaver kan løses skikkelig. For vi går ikke i takt som før. Mens man tidligere ble utdannet og satt i mobiliseringsreserven, spenner nå oppgavene fra grensevakt og kystvakt til utdanning som skal gjøre soldaten rustet til å løse krevende oppdrag i Afghanistan eller Sudan. Vi trenger ulike holdninger, verdier og erfaringer. Vår samlede evne til kulturforståelse og kommunikasjon er nøkkelen.

DET ER GLEDELIG at et økende antall jenter søker og tas opp til befalsutdanning. Men kvinneandelen er vesentlig lavere i førstegangstjenesten enn den er på befalskolene. Samtidig skal det framover primært rekrutteres til befalsutdanning gjennom førstegangstjenesten. Hvordan vil det gå med kvinneandelen da? Løsningen på utfordringen bør ikke være å gå tilbake på tanken om en helhetlig utdanningsmodell. Det skulle da bare mangle at ikke kommende offiserer også skal gjennomføre normal førstegangstjeneste slik alle andre i prinsippet er pålagt. Det er dessuten fornuftig med tanke på at Forsvaret på denne måten i større grad kan nyttiggjøre seg den kompetansen vernepliktige opparbeider seg. Det vil kvalitetssikre utdanningen og gi positive synergier. Den rette løsningen bør være å sikre at flere jenter påbegynner og fullfører førstegangstjeneste. Det krever helhetlig og profesjonell rekruttering i mye større utstrekning enn i dag.Jeg ønsker også å rydde av veien en utbredt misoppfatning. Selv om det bare er en tredel av det mannlige årskull som fullfører førstegangstjeneste, er det ikke slik at man har en enorm masse å plukke fra og dermed ingen rekrutteringsutfordringer. Fordi kravene til soldatenes fysiske og psykiske helse er større enn før, har Vernepliktsverket faktisk aldri hatt større utfordringer med å levere de soldatene som etterspørres. Fra et rent militærfaglig perspektiv er det altså tvingende nødvendig å rekruttere flere jenter.

FORSVARSMINISTER Anne-Grete Strøm-Erichsen har vært sterk og klar når hun har fremført sine ambisjoner om en økt kvinneandel. Hun fortjener ros. Vi trenger tydelige signaler, og handling må bli til ord. At alle jenter nå mottar invitasjon til sesjon er et eksempel på at man tør å treffe tiltak for å øke kvinneandelen. Problemet er dessverre at sesjonsordningen ikke har utviklet seg i samme takt som selve førstegangstjenesten. I dag er den stort sett dimensjonert for å måle og veie alle norske menn. Hvis man ikke følger opp tankene om å gjøre sesjonen til et informasjons- og selekteringsorgan, hvor den enkeltes mulige plass i organisasjonen står i fokus, kan sesjonsordningen fort få et dårlig rykte blant jentene. Og da er vi like langt.Forsvarstudie 07 er Forsvarssjefens militærfaglige tilrådning om Forsvarets virksomhet fra 2009. Det er ikke bare struktur og økonomi som står sentralt i arbeidet med studien. Personell er også viktig - herunder hvordan verneplikten skal praktiseres. Det er varslet en full gjennomgang av alle alternativer, fra et yrkesforsvar til et vernepliktsforsvar med høy gjennomføringsprosent. Vi mener en slik gjennomgang er uproblematisk. Ingen er tjent med å bevare verneplikten bare fordi den er en politisk hellig ku. Men det vil heller ikke være nødvendig. Verneplikten er nemlig fortsatt meget relevant og aktuell, om enn med helt andre forutsetninger enn før. Forsvarsstudie 07 ser ut til å generere en vernepliktsdebatt i samfunnet, og det er på høy tid. Men det er viktig at debatten tas på riktige premisser. Å orientere seg i krysningspunktet mellom det militærfaglige, og de politiske og normative aspekter, er ingen lett oppgave. Vårt poeng overfor Forsvarssjefen er at dette krysningspunktet er viktig også for hva som rent militærfaglig vil være det rette. Hvis man tilråder en løsning som går på tvers av det som er ønskelig på Stortinget og i folket, er det heller ingen god løsning for Forsvaret. For det er ikke bare Forsvarets oppgaver og sikkerhetspolitiske utfordringer som må ligge til grunn. God anseelse og forankring er nødvendig for at tilliten og rekrutteringsviljen er god. Bare da vil man være i stand til å løse sine oppgaver.

VERNEPLIKTEN HAR vært gjenstand for en stille revolusjon de siste årene. Min påstand er at den aldri har utviklet seg så fort, og aldri utviklet seg så positivt. Det er mye godt å hente fra planene som gjelder i langtidsperioden vi nå er inne i, En vernepliktsmasse som er dimensjonert ut ifra Forsvarets behov - og ikke minst prinsippet om at førstegangstjenesten skal være en bærebjelke og rekrutteringsbrønn for hele virksomheten. Derfor håper vi signalene om at førstegangstjenesten er mest aktuell der den er billigst i drift, i fredsoperative avdelinger som Garden og Grensevakten, ikke når frem. Ingen er tjent med en utvannet vernepliktsmodell.Et tema som melder seg når det snakkes om sesjon for kvinner og Forsvarsstudie 07 - er spørsmålet om kjønnsnøytral verneplikt. I dagens samfunn med dagens Forsvar, er for meg ikke spørsmålet lenger hvorfor, men hvorfor ikke innføre verneplikt også for kvinner. Er det noen som tror at verneplikten kun ville gjelde for menn dersom den ble innført i dag? At en så inngripende og omfattende lov i klartekst ville bli så åpenbart diskriminerende? Det tradisjonelle argumentet for å unnta kvinner har vært at de føder barn og har omsorgsplikter i hjemmet. Jeg betviler sterkt at kvinner i dag føder barn for samfunnets skyld. Dagens norske jenter finner seg heller ikke i å bli stemplet som hjemmeværende omsorgsarbeidere, og gutta ville neppe funnet seg i å bli pålagt en plikt jenter var unntatt. Til det er vi kommet for langt - takk og pris for det.

DEN SVENSKE forsvarssjefen er klar på at han ønsker å gjøre vernepliktsloven kjønnsnøytral. Forsvarsministeren er enig i at det på sikt vil være riktig, og det finnes praktisk talt ingen prinsipielle motforestillinger i de politiske miljøer. Da er det synd og skam at debatten knapt er på agendaen i Norge - som gjerne utroper seg selv til verdens mest likestilte land. Det er flott at kvinner nå inviteres til sesjon, men rettferdigheten er langt fra i balanse. Derfor tar jeg sjansen på å påkalle meg vrede fra det motsatte kjønn, kanskje også mitt eget, når jeg spør: Hvorfor ikke innføre verneplikt for kvinner?