KOMMENTARER

Den siste mila

Selv etter skandalehenrettelser og justismord virker veien til avskaffelse av den barbariske dødsstraffen i USA endeløst lang. Men reisa kan ha begynt.

ENDESTASJONEN: De dødsdømtes "siste mil" ender i eksekusjonskammeret. Bildet er fraas, delstaten som henretter flest i USA. Foto: AP / NTB Scanpix
ENDESTASJONEN: De dødsdømtes "siste mil" ender i eksekusjonskammeret. Bildet er fraas, delstaten som henretter flest i USA. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

NEW YORK (Dagbladet): Da drapsdømte Clayton Lockett skulle henrettes i Oklahoma 29. april ble han en prøvekanin for myndighetenes nye giftblanding. Det gikk fullstendig galt. I 43 minutter vred han seg i smerte med stønn og spasmer før han omsider døde av et hjerteinfarkt. President Barack Obama var blant de opprørte og krevde en gjennomgang. Men verken Obama eller andre toneangivende politikere ønsker foreløpig å avskaffe praksisen, selv etter utallige eksempler på justismord og groteske henrettelser av mindreårige og psykiatrisk syke. Resten av den vestlige verden har for lengst sluttet å ta livet av sine borgere, og USA befinner seg nå i et elendig selskap med land som Kina, Iran og Nord-Korea.

Men bildet er sammensatt. I dag er det bare i noen få områder i sørstatene at dødsstraffen lever i beste velgående. Siden amerikansk høyesterett i 1976 igjen tillot dødsstraff, har 1126 henrettelser blitt foretatt i Sørstatene, 165 i Midtvesten, 84 i de vestlige statene og fire i nordøst. Selv om 32 delstater fortsatt har straffen i lovverket, er det et stadig synkende antall som faktisk dømmer folk til døden.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer