Den siste oljen for papirboka

Problemet med visjonen for bokloven er ikke hva den skal omfatte, men hva den ikke tar på alvor: forfatternes stilling i bokbransjen.

KRITISERER BOKLOVENS VISJON:: «Verken som leser eller som konsument har bokkjøperens kår blitt forringet, tvert om. Det har imidlertid forfatterens», skriver Morten Harry Olsen. Kulturminister Hadia Tajik sendte i februar ut forslag til ny boklov på høring. Fristen gikk ut i går. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
KRITISERER BOKLOVENS VISJON:: «Verken som leser eller som konsument har bokkjøperens kår blitt forringet, tvert om. Det har imidlertid forfatterens», skriver Morten Harry Olsen. Kulturminister Hadia Tajik sendte i februar ut forslag til ny boklov på høring. Fristen gikk ut i går. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Jeg støtter fastpris på bøker. Det er ingen data eller argumentasjon som på en overbevisende måte støtter hypotesen om at fripris skal være en fordel i Norge, en bitte liten nasjon med et bitte lite språk og marked. Derfor støtter jeg en lov som forordner fastpris. Men man må ikke se bort fra at fastprisen bare er en fjerdedel av de virkemidlene som utgjør det ennå nokså velfungerende norske systemet. De andre er a) momsfritaket, b) innkjøpsordningene til bibliotekene, som også støtter produksjonsleddene (forfattere og redaksjonsdelen av forlag) og b) direkte støtte til forfatterne gjennom stipender og vederlagsordninger for offentlig bruk. Diskuterer man fastpris isolert, er ikke diskusjonen god.

Det holder heller ikke når man (som for eksempel Knut Løyland i Aftenposten 26. februar) argumenterer mot boklov med henvisninger til hvor sterk e-bokas posisjon har blitt i digre land og språkområder som USA, England, Australia. De har alle engelsk språk og et enormt marked, også med hensyn til eksport. Om man skjeler for mye til det store utland kan øynene lett gå helt i kryss. I det hele tatt er ikke andre lands erfaringer stort å legge brett på verken den ene eller den andre veien. Å røkte norsk språk og norsk litteratur krever mer fokus og klarsyn. Det norske systemet er intrikat; det er ikke bare å fjerne en hjørnestein og se hva som står igjen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer