GRØNT LYS: Før sommeren ga Stortinget grønt lys til at norske spesialstyrker gir opplæring og rådgivning til lokale grupperinger som sloss mot IS i Syria. Bildet viser medlemmer av de kurdiske styrkene (Peshmerga) i Irak. Foto: Yunus Keles / Anadolu Agency
 / NTB Scanpix
GRØNT LYS: Før sommeren ga Stortinget grønt lys til at norske spesialstyrker gir opplæring og rådgivning til lokale grupperinger som sloss mot IS i Syria. Bildet viser medlemmer av de kurdiske styrkene (Peshmerga) i Irak. Foto: Yunus Keles / Anadolu Agency / NTB ScanpixVis mer

Den siste skansen mot barbari

Skildringene fra frontlinjen mot IS i Irak understreker viktigheten av at norske soldater sikrer respekt for krigens folkerett. 

Meninger

På begge sider av frontlinjen hvor norske soldater trener de kurdiske styrkene (Peshmerga), finnes det sivile som er avhengig av hjelp fra partene i konflikten for å overleve. Hjelpen består blant annet i å tillate nødhjelp inn i området og at partene gjør det de kan for at sivilbefolkningen og helsehjelp ikke blir mål for kamphandlingene.

FINNES FANGER: Selv om det i liten grad skrives om fangene som tas i Irak og Syria, finnes de, skriver Mads Harlem.
FINNES FANGER: Selv om det i liten grad skrives om fangene som tas i Irak og Syria, finnes de, skriver Mads Harlem. Vis mer

I Syria og Irak har vi likevel sett at sivile, sykehus og hjelpearbeidere blir angrepet. I disse konfliktene tas det også fanger. Selv om det i liten grad skrives om fangene som tas i Irak og Syria, finnes de. På alle sider av konfliktene. At IS-krigere i Irak får en rettferdig behandling og ikke utsettes for tortur, er avhengig av den Peshmergaen som norske soldater nå trener i Irak.

Forholdene ved frontlinjen i Irak er lik de vi finner flere steder i Syria. Før sommeren ga Stortinget grønt lys til at norske spesialstyrker gir opplæring og rådgivning til lokale grupperinger som sloss mot IS i Syria. Dette har ført til debatt om lovligheten av norsk tilstedeværelse i Syria.

For Røde Kors er det avgjørende at Norge er tydelig på hvilke forpliktelser vi har etter krigens folkerett – også kalt den siste skansen mot barbari – når vi sender soldater til Irak og Syria. Her må vi lære av våre erfaringer fra Afghanistan.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Evalueringen av den norske innsatsen i Afghanistan viser nemlig at norske myndigheter ikke var tydelige på hvilke forpliktelser norske soldater hadde etter krigens folkerett. Særlig når det gjaldt deltakelsen i NATOs fredsbevarende styrker (ISAF) mente Norge lenge at vi ikke deltok i væpnet konflikt på grunn av deres begrensede mandat. Beskyttelsen av sivile ble dermed svekket, siden det i væpnet konflikt er vanskelig for norske soldater å håndheve flere av menneskerettighetene.

Selv om norske soldater i Irak og Syria bare skal drive rådgivning og opplæring, betyr ikke dette at de ikke kan havne i kamphandlinger. Det er de faktiske omstendighetene på bakken som avgjør dette. Ikke hva som er besluttet av verken regjeringen eller Stortinget.

På grunn av det uoversiktlige konfliktbildet som er i Syria, kan norske soldater ikke bare havne i direkte kamphandlinger mot ulike væpnede grupper som IS. De kan også risikere å kjempe mot både russiske og Assads styrker. Det vil i så fall innebære å at vi også kan ta krigsfanger. Ifølge Afghanistan-rapporten var norske soldater ikke forberedt på å ta fanger i Afghanistan. Det må vi være i Syria.

Selv om norske soldater ikke skulle delta i kamphandlinger, er Norge forpliktet til å sikre respekt for krigens folkerett gjennom opplæring i disse reglene til de væpnede gruppene vi samarbeider med i Irak eller Syria. Norske soldater i Irak har derfor ikke bare et politisk ansvar for å bidra til at Peshmergaen bekjemper IS. De har også et juridisk ansvar for at sivilbefolkningen får nødvendig hjelp og at IS-fanger blir humant behandlet. Klarer ikke norske soldater dette vil vi ikke klare å holde den siste skansen mot barbari.