LANG KARRIERE: Som pensjonist skapte Merete Skavlan sammen med sin kollega Gerhard Knoop Intimteatret. Her spilte de nyskapt norsk dramatikk, bl. a. av Klaus Hagerup og Bjørg Vik. Foto: Lars Eivind Bones / DAGBLADET
LANG KARRIERE: Som pensjonist skapte Merete Skavlan sammen med sin kollega Gerhard Knoop Intimteatret. Her spilte de nyskapt norsk dramatikk, bl. a. av Klaus Hagerup og Bjørg Vik. Foto: Lars Eivind Bones / DAGBLADETVis mer

Den siste Skavlan

Skavlan-familien er det nærmeste vi i Dagbladet har kommet et avisdynasti.

Kommentar

For noen dager side døde Merete Skavlan. Hun ble den siste i en 150-årig slektsrekke som hadde et livslangt forhold til avisen.

Familien Skavlan fører sin slekt tilbake til en gard på Snåsa. Merete var datter av Einar Skavlan. Han var ansvarlig redaktør i Dagbladet fra 1915 til 1954. Farfaren var Olaf Skavlan, som var litteraturhistoriker og professor ved Universitetet i Oslo. Midt på 1800-tallet var han med i Døleringen og var blant fødselshjelperne da Dagbladet ble startet 2. januar 1869.

Merete Skavlan var medlem av styret i Dagbladet fra 1960 til 1974, og medlem av representantskapet fra 1974. Som tillitskvinne følte hun et sterkt ansvar for at Dagbladet skulle følge opp den radikale tradisjonen avisen sprang ut av. Ved avgjørende veiskiller i avisens utvikling sto hun alltid på redaksjonens side, og avviste alle forsøk på partipolitisk styring av avisens journalistikk.

Merete Skavlan ble født i 1920, og vokste opp i et litterært miljø. Einar Skavlan gjenopprettet Dagbladet som den ledende kulturavisen i hovedstaden og lot samfunnsdebatten få rikelig med spalteplass. Selv var han en profilert teateranmelder i sin avis, og i to år fra 1928 var han teatersjef ved Nationaltheatret. Den litterære tradisjonen strakk seg tilbake til farfaren, Olaf Skavlan, som i tillegg til sitt litteraturprofessorat hadde en fortid som skuespillforfatter. Hans Gildet på Mærrahoug var en parodi på Henrik Ibsens Gildet paa Solhoug. Han var også grunnleggeren av satiremagasinet Vikingen.

Merete Skavlan fulgte som barn faren i hans teater og hadde åpenbart stor glede av det hun opplevde der. Men hun hadde opprinnelig planer om å bli arkitekt og begynte på reallinja på Frogner skole. En rolle i skolerevyen, der hun skrev starten på sin egen tekst, skiftet hun yrkesinteresse til teatret. Samtidig som hun var engasjert i motstandsarbeid, kom hun med i en gruppe som studerte det som ble kalt Stanislavskijs metode i teatret. Stanislavskij var en russisk teaterleder og regissør som bl. a. skrev teaterstykket «En skuespillers arbeid med seg selv», som ble studert inngående av de unge skuespillerne som ikke fikk anledning til å spille på de nazifiserte teatrene i hovedstaden. Denne gruppen ble kjernen i Studioteatret etter krigen, og der debuterte Skavlan sammen med en rekke andre unge skuespillere.

REAGERER: Leder for det svenske Centerpartiet, Annie Lööf, blir tydelig provosert av professor Jordan Peterson sine meninger om kjønnsforskjellen mellom menn og kvinner. Video: TV2 Vis mer

Utover på 1950- og 60-tallet hadde Merete Skavlan roller på de fleste teatrene i hovedstaden. Fra 1970-åra arbeidet hun så som regissør og ble i 1984 sjef for Radioteatret. Her ble hun sett på som en nyskapende leder som bidro til å styrke interessen for hørespill blant lytterne. Som leder av Radioteatret samarbeidet hun også med norske komponister som Maj og Gunnar Sønstevold og Synne Skouen.

Som pensjonist skapte hun sammen med sin kollega Gerhard Knoop Intimteatret. Her spilte de nyskapt norsk dramatikk, bl. a. av Klaus Hagerup og Bjørg Vik.

I hele sin teaterkarriere fulgte Merete Skavlan opp ideene fra Stanislavskij-metoden, men uten originalens strenge disiplin. Hun trodde på samarbeid og demokrati i forholdet mellom skuespiller og regissør, slik hun også kjempet ytringsfrihetens sak som tillitskvinne og storeier i Dagbladet.