Den siste store striden

Levende, men ujevnt om Norges siste erkebiskop.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: «Heile livet slost han for at Norge skulle bli eit uavhengig, katolsk kongerike. Som formann i det norske riksrådet hadde han kongekrona i si hand. I femten år hindra han at det vart krona nokon dansk konge i Norge. Men da han døydde i eksil i Lier i Belgia, var ikkje Norge lenger eit rike for seg, men eit landskap under Danmarks rike og Danmarks krone. »

Er man ute etter kortversjonen av den nesten 400 sider lange fortellingen om Olav Engelbrektssons liv, finner man den i dette innledningsavsnittet.

For å starte med slutten: Erkebiskopen og hans menn flyktet fra landet i 1537. Det samme året markerte utgangen på reformasjonsstriden. Norge mistet status som katolsk rike, og ble samtidig underlagt Danmark.

I «Kom fram, fyrste!» vil fortelleren at vi skal følge disse begivenhetene fra Engelbrektssons perspektiv:

«For å vekke til liv det som tida har fortært og brann har lagt aude, roper eg for siste gong: -  Kom fram, fyrste, og ta med deg dine samtidige, frå den siste store striden om Norges rike!»

Slik kan boka kanskje forstås som et forsøk på å frikjenne erkebiskopen fra stempelet han fikk: en grisk landssviker.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.