TILBAKE: Med Klippemoskeen i bakgrunnen ber nå palestinerne igjen på den hellige plassen Haram al-Sharif, av jødene kalt Tempelhøyden. Foto: AP/NTB Scanpix
TILBAKE: Med Klippemoskeen i bakgrunnen ber nå palestinerne igjen på den hellige plassen Haram al-Sharif, av jødene kalt Tempelhøyden. Foto: AP/NTB ScanpixVis mer

Fredelig vending i Jerusalem:

Den siste uroen kan føre til at palestinere flest velger en ikke-voldelig kamp mot den israelske okkupasjonen

Mot Israel med bønn.

Kommentar

– NÅ PEPRER VI israelelske politifolk og soldater med bønner og ikke med steiner, sa den palestinske Jerusalem-kommentatoren Ahmad Buderi til Al Jazeera sist fredag, etter at israelske myndigheter hadde fjernet alt overvåkingsutstyr ved Haram al-Sharif/Tempelhøyden. Etter to ukers protester vant palestinerne sin kanskje største seier over de israelske okkupasjonsmyndighetene siden Øst-Jerusalem ble erobret fra Jordan under Seksdagerskrigen i 1967.

KRISA, som begynte med at tre israelske palestinere skjøt og drepte to israelsk-drusiske politifolk ved al-Aqsa-moskeen 14. juli, ser ut til å innebære et paradigmeskifte i den palestinske motstandskampen. Da israelerne med begrunnelse om sikkerhet installerte metalldetektorer og overvåkingskameraer ved den hellige plassen, nektet palestinerne å gå inn dit for å be. I stedet ba de i gatene i nærområdet. Sjøl om det i begynnelsen var flere sammenstøt mellom palestinere og israelske politifolk, var det de stille demonstrasjonene som etter hvert ble kjennetegnet på denne korte, men viktige hendelsen i Jerusalems så ofte blodige historie.

MENS ISRAELS statsminister Benjamin Netanyahu sakte, men sikkert ble drevet på retrett, møtte stadig flere palestinere opp for å vise sin motstand mot de nye sikkerhetstiltakene, som de så på som en provokasjon og ikke som et sikkerhetsanliggende. Overraskende ting skjedde. Mat og drikke ble distribuert til aksjonistene, uten at man visste hvem som var giverne. Kvinner ba flere steder sammen med menn. Det var ikke bare muslimer som møtte opp. Palestinske kristne, såvel ledere som folk på grasrota, deltok i de stille markeringene, en relativt sjelden religiøs forbrødring på de kanter.

Og det viktigste av alt: Dette var spontan sivil ulydighet uten andre ledere enn toppene i den religiøse Waqf-stiftelsen, som under Jordans overoppsyn har ansvaret for Haram al-Sharif. Her fikk ingen av de to ledende palestinske organisasjonene, det sekulære Fatah og det islamistiske Hamas, noen som helst innflytelse. Verst gikk det ut over Fatah-leder Mahmoud Abbas som også er Palestinas president. Hans oppfordring om å gjøre fredagen til «raseriets dag», ble ignorert.

FLERE KOMMENTATORER peker på at solidariteten og samholdet mellom palestinerne i disse så kritiske dager har vært helt usedvanlig. Og sjøl om dette begynte som en ren religiøs markering, ble det etter hvert til en politisk ikke-voldelig «sit-down»-aksjon, med det overraskende resultat at israelerne måtte gi seg. Nå gir aksjonen mersmak:

– Vi skal gjenta dette overalt, i Ramallah, i Hebron, ved veisperringene, mot ødeleggelsen av våre hus, vi har endelig gitt oss selv et håp. Dette er noe helt nytt, sier den 37-årige palestineren Armo til Dagsavisens korrespondent Roger Hercz.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook