ÅPEN OM SYKDOMMEN:  Forfatter Ingvar Ambjørnsen fortalte at han hadde kols i Dagbladet 22. oktober. Foto: Øistein Norum Monsen
ÅPEN OM SYKDOMMEN: Forfatter Ingvar Ambjørnsen fortalte at han hadde kols i Dagbladet 22. oktober. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Den skamfulle sykdommen

De tidligere tabubelagte sykdomsgruppene kreft og psykiske lidelser er det blitt stor åpenhet om. Det har betydd mye for folks motivasjon til å søke hjelp.

Kjendiser står ikke fram i aviser og ukeblader og forteller om kols-diagnosen de har fått etter mange års røyking. Unntaket er modige Ingvar Ambjørnsen som nylig fortalte om kols som kan koste ham livet. I vårt åpne samfunn, der sykdom og død ikke lenger er så tabubelagt, er kols den nye skamfulle sykdommen. Denne skammen hindrer titusenvis av mennesker fra å oppsøke hjelp for symptomer på kols.

De tidligere tabubelagte sykdomsgruppene kreft og psykiske lidelser er det etter hvert blitt stor åpenhet om. Kjente folk som står fram er hverdagskost i mediene. Det har betydd mye for folks motivasjon til å søke hjelp, og for livskvaliteten hos mennesker som rammes av lidelsene. Kols, derimot, er en sykdom man ikke står fram med.

Kjente mennesker som gir lidelsene et ansikt kan ikke alene fjerne tabuer og skam. Målrettet informasjon fra helsemyndighetene har gjort mye for å alminneliggjøre sykdommer som kreft, depresjon og angst. Særlig har informasjonskampanjer om psykiske lidelser hatt stor betydning for hvordan vi ser på psykiske helseproblemer.

Det har også bidratt til at langt flere enn tidligere oppsøker hjelp på et tidlig tidspunkt, noe som øker mulighetene for å bli frisk eller leve bedre med sykdom.

HÅPER FLERE OPPSØKER HJELP: Artikkelforfatter Frode Jahren er generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke.
HÅPER FLERE OPPSØKER HJELP: Artikkelforfatter Frode Jahren er generalsekretær i Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Vis mer

Anslagsvis 370 000 mennesker i Norge har kols. 40 prosent av disse vet ikke at de har sykdommen. Dette til tross for at de har symptomer og redusert livskvalitet. Det er mange grunner til manglende diagnostisering. Noe ansvar ligger på helsepersonell som kan bagatellisere eller mistolke luftveisproblemer. Men det er svært sannsynlig at skammen over en sykdom som i stor grad er en konsekvens av røyking, gjør at mange ikke oppsøker hjelp.

Røyking var en gang i tiden status og symbol for en vellykket livsstil. I dag er det langt fra status å røyke. Det har vært en bevisst strategi i antirøykekampanjene. Dette er bra, det har bidratt til at langt færre røyker enn tidligere. Men en negativ konsekvens er at det kan oppleves stigmatiserende å røyke. Blir man i tillegg syk av røykingen, kan skammen bli dobbel. Det kan være vanskelig innse at man har en sykdom som oppleves som selvforskyldt.

Kols kan ikke helbredes. Men med medisiner, trening og røykeslutt kan man leve godt med sykdommen. Tidlig diagnose er viktig for mulighetene til å bremse symptomene. Det er på tide med tiltak fra helsemyndighetenes side som fremmer åpenhet og kunnskap om kols.