UNDER KONTROLL: - Sosial kontroll kan være at man er livredd for å bli sett med kjæresten, skvetter unna når man ser taxier eller kvier seg fra å utfolde livet sitt i frykt for at noen skal sladre, skriver artikkelforfatterne. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix
UNDER KONTROLL: - Sosial kontroll kan være at man er livredd for å bli sett med kjæresten, skvetter unna når man ser taxier eller kvier seg fra å utfolde livet sitt i frykt for at noen skal sladre, skriver artikkelforfatterne. Foto: Carina Johansen / NTB ScanpixVis mer

Debatt: sosial kontroll

Den skamløse våren har kommet for å bli

Det kastet millioner etter arbeid mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, men disse problemene er bare symptomer på et mye større problem, nemlig sosial kontroll.

Meninger

De politiske partiene har begynt å lansere tiltak mot sosial kontroll i forkant av Stortingsvalget. Først ut var SV som foreslo å strupe statsstøtten til trossamfunn med dårlige holdninger knyttet til kvinner, deretter kom Arbeiderpartiet ut å sa at trossamfunn vil miste statsstøtte dersom styrene ikke er likestilte kvinner og menn.

I utgangspunktet var det flertall for SVs forslag på Stortinget, men KrF utfordret forslaget og det ble etter hvert konsensus om at det ville bryte med grunnlovsfestet religionsfrihet. Arbeiderpartiet tar sitt forslag inn i partiprogrammet og det vil dermed bli en del av lovnaden de gir sine velgere i Stortingsvalget.

I forkant av disse to forslagene hadde partiene møter med sentrale aktører som har fortalt om hvordan sosial kontroll føles på kroppen, hvordan det oppstår og hva som driver det videre. I liten grad har moskeer eller trossamfunn blitt nevnt som en utslagsgivende arena for oppblomstringen og vedlikeholdet av kontrollen.

Dette dreier seg hovedsakelig om kultur, eller ukultur, om et patriarkalsk system som definerer mennesker inn i ulike roller fra de blir født og etter hvert som de klatrer på rangstigen igjennom livet. Det er derfor tvilsomt hvilken effekt det vil ha å gå etter moskeene, all den tid kvinner både i og utenfor moskeen blir utsatt for sosial kontroll fra samme etnisk- og kulturelt miljø som de selv tilhører. Sekulære og kristne fra samme område er underlagt den samme typen sosial kontroll, som er basert på kulturelle normer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig har foreldre blitt nevnt som en sentral aktør, det er jo foreldrene som ilegger barna sine disse urimelige kravene og som struper deres frihet til å utvikle seg selvstendig, også dette er en sannhet med modifikasjoner, fordi foreldre er brikker i det samme sosiale systemet, og mange legger de begrensningene som miljøet har bestemt, over på sine barn, fordi foreldrene også er avhengige av å være «på riktig side», og dermed kan kassere inn sosiale goder i det patriarkalske systemet.

I praksis kan dette bety at foreldre personlig ikke trenger å ha noe imot at barnet drar på leirskole, er på kino med venner, deltar på bursdager eller har kjæreste, det er først når noen andre fra miljøet ringer og klager at man setter disse begrensningene, fordi man blir redd for å få sin sosiale status utfordret og i ytterste konsekvens bli frosset ut av fellesskapet.

Til og med religiøse ledere fra samme etniske- og kulturelle bakgrunn er en del av dette systemet, og hvis de avviker fra normen som miljøet i fellesskap – dels på bakgrunn av den samme frykten for å bli fryst ut – har bestemt, så vil også han stå alene og miste sin sosiale status og sine sosiale goder. Derfor er det slik at til tross for at moskeene ikke er en viktig pådriver av sosial kontroll, eller roten til det, ender opp med å bli en fellesarena som er med på å opprettholde det.

Vi er blant de som har deltatt på møter med partiledere, med likestillingsutvalg og andre relevante aktører både i Storting og Regjering. I alle disse møtene har vi vært tydelige på behovet for en tverrfaglig utredning av fenomenet og en handlingsplan med konkrete tiltak for å motarbeide kontrollen. Vi har også foreslått enkelte lovendringer som kan gjøre det vanskeligere å drive med for eksempel dobbeltekteskap, sosial utpressing, utfrysning og tvang.

Regjeringen har i mange år, på tvers av politiske skillelinjer hatt en hard profil mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, det har blitt kastet inn flere titalls millioner kroner i forskning og til prosjekter, tiltak og stillinger for å motarbeide dette, men disse problemene er bare symptomer på et mye større problem, nemlig sosial kontroll. Det er kvinner som fra barnsben av står lavest på rangstigen i det patriarkalske systemet og deres seksualitet skal kontrolleres og deres bevegelsesfrihet innskrenkes for å beskytte familiens ære.

Selv i Norge, ett av verdens mest likestilte land er det mange tusen kvinner, kanskje titalls tusen som på ett eller annet vis er underlagt en form for sosial kontroll, mange opplever det i mild grad, mens andre opplever å bli presset eller tvunget til å velge ektefelle, få innskrenket livet sitt og at mannen har definisjonsmakten i alle ledd av livet, inkludert skilsmisse ved ekteskap, der mannen bare kan ta seg en kone nummer 2, mens kone nummer 1 blir stående i en limbo der hun ikke kan gifte seg på nytt uten skilsmisse, og ikke kan få en skilsmisse uten mannens godkjennelse, som imamer igjen er med på å opprettholde.

Mildere form for sosial kontroll kan være at man er livredd for å bli sett med kjæresten, skvetter unna når man ser taxier eller kvier seg fra å utfolde livet sitt i frykt for at noen skal sladre. Det er også slik at mange ungdommer selv utøver sosial kontroll ovenfor hverandre fordi de er livredde for at egne hemmeligheter skal komme ut, så passer de på å holde miljøet opptatt med å snakke om alle, de skaper seg et rom av frihet ved å holde andre nede, som en overlevelsesmekanikk.

Nå er det på tide at politikere begynner å vise ansvar og handlingskraft, ikke bare fortsette i gammel kjent stil og kaste ideer opp av hatten og håper at noen overlever, og ikke bare faller i grus. Vårt krav er at det blir satt ned et utvalg, at det blir bevilget penger til forskning og at alle sentrale aktører blir tatt med i utarbeidelsen av en handlingsplan som skal revideres minimum hvert tredje år.

Hvilket av de politiske partiene er villig til å vise ordentlig handlekraft og ikke bare putte på et slitt gammelt plaster? Vi venter i spenning og minner om at det er valgår.