MATTEVANSKER: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen løser matteoppgaver sammen med Vetle Viknes  og Jakob Stensåsen da han tirsdag møtte elever og lærere ved  Engebråten skole i forbindelse med offentliggjøringen av resultatene av PISA-unersøkelsen som ble gjort i 2012.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
MATTEVANSKER: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen løser matteoppgaver sammen med Vetle Viknes og Jakob Stensåsen da han tirsdag møtte elever og lærere ved Engebråten skole i forbindelse med offentliggjøringen av resultatene av PISA-unersøkelsen som ble gjort i 2012. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Den skjeve graf fra PISA

Norske elever har læringsproblemer. Skolene bør ha ansvaret. Og lærerne er løsningen, mener Andreas Wiese.

Kommentar

Hvert tredje år venter statsråd, opposisjon og skoler på PISA-tallene. Det er store vanskeligheter med å sammenlikne elevkompetanse på tvers av språk og skolesystemer. Men likevel er PISA-tallene blitt skolepolitikernes esperanto, et felles språk der grupper av elever i 65 land blir målt og sortert i ferdighetskategorier og levert tilbake. Dels i form av interessante undertall, dels i en mindre interessant totaltabell. Men tabeller er visst nordmenn flinke til å lese.
I 2006 var det triste tilstander. I 2009 gikk alt så mye bedre. Og i 2012 er vi tilbake i det normale igjen. Et sted midt imellom. Leser vi grafen bare fra en måling til neste, vil den alltid se skjev ut. Leser vi den over tid ser vi et flatere landskap. Der de norske tallene er middelmådige. Vi er et av de lagene som alltid havner midt på tabellen. Enda godt vi i hvert fall slår svenskene. I år faller også finnene, I hvert fall målt i forhold til 2009. Finnene, som har vært det store idealet. De med en pedagogikk uten for mange prøver og målinger, og som vi pussig nok har prøvd å kopiere ved å innføre stadig flere målinger og prøver.

Kort sagt: PISA er ikke lett. Men det er det instrumentet det legges størst vekt på. I år ligger hovedvekten i undersøkelsen på mathematic literacy, eller matematisk kompetanse. Prøven forsøker å måle elevenes evne til å bruke matematikk som et språk til å tenke på problemer med.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Selvsagt måler prøven slik noe viktig, særlig hvis vi ikke henger oss opp i små poengforskjeller i nasjonskampen. Vi hadde stått sterkere dersom flere av oss snakket algebra eller geometri flytende. Og altfor mange av oss kan verken forstå eller gjøre oss forstått med matematikk.

Det dokumenteres også problematiske kjønnsforskjeller. Jenter er like gode som gutter i matematikk, men har mindre tro på egne evner. Eller sagt på en annen måte: Gutta kan kompensere for svakere skoleresultater med en nyttig overdrevet tro på egne evner. Selvtillit lønner seg. Dersom jentene får en like god tro på sin mattekompetanse som gutta, kunne yrkesvalgene endres. Men da risikerer gutta å bli blåst helt av banen.

For gutter er langt bak jenter i leseevne. I snitt ligger gutta 15 poeng under OECD-snittet, mens jentene ligger 32 poeng over. Det betyr at 15 år gamle norske gutter ligger mer enn ett år bak jevnaldrende jenter i lesekompetanse. Hvis man ikke tror at jenter fra naturens side er mer intelligente enn gutter, finnes det her et stort forbedringspotensial for gutta.

Resultatene på PISA kan brukes til å predikere elevgruppers framtidsutsikter i arbeidslivet, særlig for dem som skårer lavest eller høyest. Ser vi først på de flinkeste, er det blitt færre elever som plasseres på de to øverste nivåene. Fallet er bare mellom to og tre prosentpoeng, men relativt er det mye når bare ni prosentpoeng av elevene fikk så gode resultater i fjor. Av et årskull på rundt seksti tusen betyr det mellom ett og to tusen færre klare kandidater til realfag og ingeniørstudier.

Ser vi på elevene med de svakeste resultatene finner vi stadig en baktropp i underkant av ti prosent: Sju prosent plasseres under laveste nivå i matematikkompetanse. Seks prosent er under laveste nivå i naturfagkompetanse, fem prosent får under laveste nivå i lesning. Åtte prosent har skulket en eller flere dager i løpet av de to ukene før prøven ble tatt. Åtte prosent har kommet for seint tre eller flere ganger i samme periode. Samtidig vet vi også at antallet som blir fritatt for prøvene er doblet på ti år. I fjor var seks prosent fritatt.

For denne gruppen femtenåringer vet vi at dagens videregående skole sjelden er et godt tilbud. Det trenger vi bare å se på frafallet for å forstå. De som skåret så lavt på PISA i fjor, er i år i full gang med å mislykkes på videregående. I et tankevekkende innlegg i Aftenposten i går forteller Dr.med. Simon R. Wilkinson om novemberbølgen inn i psykiatrien: Elever som føler seg mislykkede, som dumpet gods kastet over bord fra de videregående skoler. Det er en krasjlanding som gjør noen elever suicidale. Frafallet og nederlagene er mer virkelige enn noen test. Og det er en statistikk vi får vi hvert eneste år.

I et land med dokumentert manglende gjennomføringskraft skal man være forsiktig med store reformer. For at de beste skal bli flere, og de gode bli bedre, trengs rolig forbedring av skolen i små skritt. Det er mye å hente på tydeligere strukturering av timene, slik at unge elever kan få litt mindre ansvar for egen læring. Det viktigste instrumentet for bedre resultater er lærerne. Kvalifiserte lærere som gis større tillit og ansvar for egen undervisning. Sånn at departement og utdanningsdirektorat fristilles til å konsentrere seg om hva vi må gjøre for alle nederst på tabellen, dem vi nå har lite annet enn nederlag å tilby.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook