MEKTIG TROIKA: Denne uka møtes Obama, Xi og Putin to ganger. De møttes første gang i Beijing mandag og tirsdag, og for andre gang til G-20 møtet i Brisbane i Australia i dag og i morgen. Foto: Reuters /NTB Scanpix
MEKTIG TROIKA: Denne uka møtes Obama, Xi og Putin to ganger. De møttes første gang i Beijing mandag og tirsdag, og for andre gang til G-20 møtet i Brisbane i Australia i dag og i morgen. Foto: Reuters /NTB ScanpixVis mer

Den skjeve trekanten

Denne uka står i de politiske toppmøtenes tegn. Det foregår et høyt spill om hvem som har størst baller av Obama, Xi og Putin.

Kommentar

DE SKULLE ALLE være like, da den kinesiske presidenten Xi Jinping kledde alle statslederne i kinesiske silkeskjorter på det asiatiske økonomiske toppmøtet i Beijing tirsdag. Der var Obama og Putin, og selvsagt var det komisk at de var like. Det var så komisk at de alle måtte le, siden de praktisk talt var avkledd, der de sto i sine kinesiske gevanter. Og vi som satt på galleriet, vi lo også. Men om de tre på podiet var like, var det noen som var likere enn andre.

DEN GLOBALE ORDEN rystes nå av en forskyvning av makt som er så dramatisk at det normalt bare skjer etter større kriger. Vi snakker om velkjente størrelser som Kinas vekst, atomsupermakten Russlands mer og mer desperate kamp for å finne sin plass og demonstrere sin verdighet i verden, og USAs blanding av fall og abdikasjon fra sin tradisjonelle rolle som supermakt. Denne uka møtes Obama, Xi og Putin to ganger. De møttes første gang i Beijing mandag og tirsdag, og for andre gang til G-20 møtet i Brisbane i Australia i dag og i morgen. På dagsorden mellom de tre står organisering av handelen i Asia, Russlands rolle i Ukraina og Syria.

BARACK OBAMA har fått grått hår etter at han seilte inn i Det hvite hus på løfter om håp og forandring etter valget i 2008. Han skulle endre verdensordenen, og lovte både å lytte til sine allierte, og rekke ut hånda til tidligere fiender, noe forgjengeren George W. Bush ikke hadde gjort. Han skulle være åpen mot verden snakke med det han kalte «gjensidig respekt», noe Bush heller ikke hadde gjort. Men forsøkene på å innføre en velment dialog med verden er nå ganske fjern historie. Dialogen med den muslimske verden er avløst av enda en krig - mot IS. Resettingen av forholdet til USA stanset med Putins tilbakekomst som president i 2012. Og Kina spiller et muskulært spill overfor sine naboer, som er USA tradisjonelle allierte, Japan og Filippinene. Verden har ikke blitt fredeligere under Obama. Den har blitt mindre fredelig, og i USA får Obama skylda. USAs svekkelse som supermakt skyldes at Obama har vært for svak, mener republikanerne.

FOR TO UKER SIDEN ble Vladimir Putin for andre år på rad kåret til verdens mektigste, av business-tidsskriftet Forbes. Det forteller oss minst to ting. For det første at han bakser langt over sin vektklasse. USAs brutto nasjonalprodukt er grovt regnet åtte ganger så stort som Russlands, og Kinas er fire ganger så stort. Russlands BNP er bare fire ganger så stort som lille Norges, og oljeprisene er nå under 80 dollar fatet, et faktum som fyller de russiske avisene med bekymring, og truer russiske økonomi med negativ vekst.

MEN PUTIN, som har svart belte i kampsporten taekwondo, vet godt at det ikke bare er kreftene det står på, men også teknikken. Man kan diskutere hvor elegant annekteringen av Krim og støtten til separatistene i Øst-Ukraina er, men at det er effektivt for å stanse et Nato-medlemskap for Ukraina, og for å selge en fortelling til sitt eget folk om det patriotiske Russlands ensomme kamp mot det svikefulle Vesten, er det liten tvil om. Og kanskje det andre er vel så viktig for Putin som det første. Putins fortelling til sitt folk er at han med sine konfrontasjoner med Vesten bygger opp igjen selvbildet til et ydmyket land, et land som altfor lenge ble ydmyket av nettopp Vesten.

I KINA HAR XI JINPING vist seg som en virkelig tiger. På kort tid etter at han ble kommunistpartiets generalsekretær for to år siden har han blitt «den første blant likemenn» i kommunistpartiets i teorien kollektive ledelse. Han står fram som en sterk president innad, som har slått ned på alle tegn til opposisjon, og som en sterk leder utad, som konfronterer Japan både om grenser i havet og den kontroversielle krigshistorien. Xi har frontet en antikorrupsjons kampanje, og krav om større åpenhet, som har rystet det allmektige kommunistpartiet. Han er på ingen måte noen Gorbatsjov, og forsøker å være mer keiser enn demokrat. Og tirsdag ble Xi enig med Obama om en klimautslippavtale. Det er et viktig signal i et land med en hovedstad som er konstant sylta ned i helsefarlig, tåke.

OBAMA HAR ALTSÅ altså atskillig mindre baller enn man i utgangspunktet skulle tro, noe han demonstrerte da han på tirsdag bare snudde seg surt bort da Putin prøvde å gi ham en kameratslig klapp på skuldra. Putin har atskillig større baller enn hans muskler tilsier. Men den som har størst baller er Xi Jinping. Som Putin har han et fiendebilde av det «undergravende Vesten som står bak opptøyene i Hongkong». Men der Putins insistering på et likeverdig partnerskap med USA er lite troverdig, er Xis ambisjon troverdig. Han skal gjenreise det forsmådde keiserriket, og hans fortelling er ikke så ulik Putins.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook