Den skjulte litteratur

Skal forfattere være synlige, må tekstene deres på nett. For det er der vi andre er.

På nettet ligger en ny nettside: www.shakespeare.clusty.com. Den er veldig enkel, nesten vakker. Går du dit kan du taste inn hvilket engelsk ord eller begrep du vil: murder, civilization, blood eller Norway - og en søkemotor vil gi deg sitatene til alt William Shakespeare noen gang skrev om temaet. Ønsker du å være mer spesifikk, kan du be om sitatene til en navngitt Shakespeare-skikkelse (Hamlet, Kong Lear, Falstaff), eller lete i et spesifikt stykke.

Søkemotoren gir deg svarer på under et sekund. For oss håpløst selvopptatte kan vi raskt slå fast at Norway er hyppig nevnt (i Hamlet og Macbeth), det samme er Danmark - mens Shakespeare aldri nevnte Sverige, ikke en eneste gang.

Vil man være særere, kan man finne ut at Shakespeare brukte eple 16 ganger (hele tre av dem i Troll kan temmes), appelsin tre ganger, men han benyttet aldri «banan». Det er enkelt, det er lett, det er morsomt, og er du i beit for et Shakespeare-sitat til en bryllupstale finner du det her. Shakespeare er gjort tilgjengelig som levende referanse.

Hvilket bringer oss til Norge og vår samtid. Uten å ha en definitiv statistikk, er tendensen at skjønnlitteraturen i stadig mindre grad siteres i aviser eller tidsskrifter. Tidligere var litterære tekster på en annen måte til sted, våre diktere var en felles referanse. I dag kommer sitatene langt oftere fra vår sakprosa, oftest fra annen journalistikk. Årsaken er like enkel som den er banal: Vårt viktigste arkiv, søke eller referansegrunnlag i dag er Internett. Og på nettet finner journalister faktatekster. Fiksjonen er knapt tilgjengelig. Vi tar oss ikke lengre tid til å bla i bøker fra bokhylla.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et unntak er jubilant Ibsen. På www.ibsen.net ligger riktig mye, og riktig interessant Ibsen-materiale tilgjengelig. Likevel mangler fortsatt temasøkemuligheten: Hva om du skriver om diplomati, eller familien - og så vil søke på hva Ibsen sa om slikt, mangler fortsatt den elegante nettløsningen som gir deg svaret.

Den manglende nettilgjengeligheten reflekterer et større bilde: Sjekker man moderne forfattere på arkivbaser som A-tekst, finner man at de svært sjelden siteres utenfor en litterær kontekst: Skjønnlitterære forfatteres tekster refereres det til når man snakker om skjønnlitteratur, og vanligvis bare når det er snakk om forfatterens egen litteratur: Den skjønnlitteraturen offentlighet er i ferd med å lukke seg i seg selv, skille lag fra annen tekst. Da faller den også ut av referanserammen for den offentlige samtale.

Vil forfatterne tilbake, må de komme på nett, og det kjapt. I dag finnes alle nye litterære tekster elektronisk: Tenk om tekstene også ble lagt inn i en større database, slik at vi raskt kunne søke etter om noen hadde sagt noe interessant om teknologi eller døden, om sportsbiler eller kjærlighet. Eller for den saks skyld bananer. Slik kunne våre diktere, levende eller døde, igjen bli en del av den store samtalen. Da kunne jo det vidunderligste skje.

  • Les ukas bokanmeldelser

  • Les Dagbladet.no/litteratur
    Hver torsdag sender Dagbladet ut nyhetsbrevet Kulturavisa, hver mandag kommer Litteraturavisa. Nyhetsbrevene inneholder nyheter fra inn- og utland, og er helt gratis. Meld deg på:
    litteraturavisa kulturavisa
    Navn:
    E-post:
MANGLER: Tove Nilsen og samtlige norske samtidsforfattere er fraværende med sine verker på nettet.
<B>POTENSIAL: Henrik Ibsen er delvis på nett.
PÅ NETT:</B> Willam Shakespeare. Dette er for øvrig et omstridt portrett fra 1603 malt av, John Sanders. Det er ikke endelig slått fast at det er Shakespeare bildet forestiller.