Den slueste reven

Hva foregår i NRK? Mange lurer. Ikke minst de som selv jobber der.

DET LØD SÅ RIKTIG. NRK skulle få et profesjonelt styre, styreformannen var BI-rektoren som hadde skrevet læreboka i styrearbeid, og nå skulle bedriften raskt få en ny, profesjonell sjef. Det er bare seks måneder siden.

Et halvt år seinere vet vi bedre. Eller vi er bare mer forvirret. Når Reve ikke har jaktet etter ny NRK-sjef, har han vært på jakt etter den gamle, som har hatt det med ikke alltid å møte opp der Reve venter ham.

BUDSJETTET BLE behandlet og behandlet, men det ble liksom aldri handlet - inntil man nå visstnok har et budsjett. Men det er hemmelig, må vite. Av konkurransehensyn. Vi får håpe det i det minste blir distribuert internt.

Hva kan man si om det «hemmelige» budsjettet? På forhånd krevde Kulturdepartementet at NRK ikke kunne budsjettere med underskudd. - Et ufravikelig krav, het det. Og Reve var like klar: Førde måtte levere et budsjett der utgiftene ikke var større enn inntektene. Budsjettforslag etter budsjettforslag ble avvist og sendt tilbake. Og Førde kom hver gang tilbake til styret - med nye underskuddsforslag. Helt til mandag 18. desember. Da ble det altså vedtatt et hysj-hysj-budsjett for 2001, 14 dager før driftsåret begynte.

Grunnen til hemmelighetskremmeriet? Ganske enkelt: NRK har vedtatt et underskuddsbudsjett for 2001. Selv om Kulturdepartementet, altså eierne, forlangte balanse. Selv om styreformann Reve krevde balanse. Einar Førde fikk det som han ville. Igjen. 1- 0 til Førde. Selv på oppsigelse har Einar Førde mer makt over NRK enn sin egen styreformann.

DET ER DET JO GRUNN til å kamuflere. Underskuddet, som oppstår ved utgiftsføring av sluttpakker for ansatte, er ikke så stort som Førde vil ha det. I stedet for 75 millioner er det kanskje bare 50. Dessuten kan vi se stort på det og ta det over to år - og da kommer jo innsparingene ved oppsigelsene rennende inn også. Hvis man i tillegg mumler når man snakker om det, gir det departementet mulighet til å late som om de ikke hører noe om underskudd. Kanskje kan det til og med være mulig å legge fram et revidert budsjett i tide før generalforsamlingen i juni neste år - slik at departementet aldri blir nødt til å ta affære. Blar man i Reves lærebok i styrearbeid, den han selv har skrevet og sier han følger til punkt og prikke i NRK, finner man neppe mye om slike grep. De er nok forbeholdt viderekomne.

Og ser man litt på hvordan arbeidet med nedskjæringene faktisk går, må man lure: I desember i år er det flere årsverk i NRK enn det var i januar. Det er ikke en imponerende nedskjæring.

HVA ER HOVEDFORSKJELLEN på NRK i dag og om seks måneder? Sjefen heter ikke Einar Førde lenger. Da blir det kanskje mer armslag for en vanlig Reve.

Leser man NRK-klippene gjennom de siste månedene, ser man et mønster utfolde seg. Noen vil kalle det krisemaksimering. Et annet ord er obstruksjon.

Først tilbyr man seg å ofre kringkastingsorkestret. Offergaven tas ikke imot, det er kulturpolitisk for ubehagelig. Så må man vurdere det samiske tilbudet, for det er jo politisk umulig. Så kan man tilby seg å kutte ned på distriktskontorene - for de er trygge så lenge stortingspolitikerne vet at det er valg neste år. De skal jo også hjem en gang iblant, for å parafrasere Førde.

FOR ALT DETTE er et skuespill der Førde bringer slaktoffer etter slaktoffer fram for styret, vel vitende om at styret ikke kan ta imot de rause kuttforslagene, simpelthen fordi de er politisk umulige. «Publikum er stortingspolitikerne, og forestillingen dreier seg om å informere om hvilke verdier NRK er i ferd med å miste hvis bedriften ikke blir tilført midler,» sier lederen i Norsk Journalistlag Olav Njaastad til Kampanje. Han synes for anledningen å være en skarpsynt teaterkritiker. Og forestillingen spilles både eksternt og internt: Stortinget er ett publikum, de ansatte i NRK det andre. Gjennom krisetablåene mykes organisasjonen opp og bearbeides for kutt. Føler du deg truet av halshogging, kan selvsagt en drastisk hårklipp komme som en ren lettelse.

DET ER VANSKELIG å si hvem som spiller hvilke roller i dramaet - men Einar Førde synes å ha kombinert hovedrollen med regijobben. Men det som i perioder kan virke som svart komedie, kan fort bli ram tragedie: Slike forestillinger koster.

Prisen er høy: Den attraktive stillingen som sjef for selveste NRK er på kort tid blitt en posisjon kloke mennesker skyr. Tilbake sitter en demoralisert og til dels forvirret NRK-stab, med en mellomledelse uten stor tillit, i et allmennkringkastingsselskap hvis strategi i beste fall synes å være å overleve på kort sikt. At lederen i NRKs journalistklubb Eva Stabell så ønsker at «man» skal leie inn en privat etterforsker for å finne ut hvor Dagbladet har fått sine informasjoner om NRK fra, får man ta som en mindre slitasjeskade. Skulle det tas på alvor, lover det svært dårlig for NRKs nyhetsdekning i framtida.

OG HVA SKJER hvis kuttene i NRK, kombinert med TV2s satsing i løpet av neste år, gjør NRK1 til Norges nest største kanal, samtidig som kanalen har som ideologi å være størst gjennom bredde og populærunderholdning?

Den taktikken kan forsvares hvis en lisenskanal faktisk er størst - det er en vanskelig posisjon hvis en kommersiell kanal gjør jobben bedre og slår dem med ren reklamefinansiering. For hvorfor skal Norges nest største ratingdrevne TV-kanal være lisensfinansiert?

Kampen for å være størst, nærmest for enhver pris, gir for en lisenskanal bare mening så lenge man lykkes. Den dagen NRK da er nummer to, ser institusjonen raskt ut som en anakronisme.